Bildene fra årets AZGO-festival i Maputo viser et publikum i ekstase, med noen av de ypperste lokale musikerne og store stjerner fra det afrikanske kontinentet på scenen: Bombshelter Beast, Élida Almeida, Timbila Muzimba, Antonio Marcos, Kapa Dech og Banda Kakana.
Dette er navn som klinger bra i mange afrikaneres ører. Flere av de mest kjente artistene høres også jevnlig på radiokanaler, tv-innslag, reklamefilmer og spillefilmer i Europa, USA og andre deler av verden.
- Vi vet at mange av våre lokale artister blir spilt i Portugal, Frankrike og andre europeiske land. Men vi har ingen systemer for å fange opp hvor, når og hvor ofte musikken deres blir spilt, forteller Paulo Chibanga, mannen bak festivalen.
Vis bildetekst
Null kroner
Artistene tjener penger på konsertene. Å bli kringkastet verden over betyr derimot lite. Det gir i beste fall et snev av stolthet, hvis de mot formodning får vite at musikken deres er blitt spilt i et annet land. Null kroner i kassa.
- En av våre artister er med på soundtracket til en stor Hollywood-blockbuster, «the Pledge» av Sean Penn. Det var jo stor stas, og han fikk selvfølgelig en engangssum. Men hver gang filmen spilles på ulike tv-kanaler rundt i verden får han ingenting, sier den mosambikiske festivalarrangøren.
Mosambik har ikke en godt fungerende organisasjon som kan støtte opp om artistenes opphavsrettigheter. Landet har heller ikke utviklet et digitalt programvare-system til å registrere musikkavspillinger, det være seg i utlandet eller på hjemmebane.
- Problemet er også at mange mosambikiske musikerne ikke vet hva de har krav på og hvordan de skal få pengene. De kjenner ikke sine rettigheter. De har overhodet ikke peiling, sier Chibanga.
- Ofte er artistene mest opptatt av å bli populære og få folk til konsertene sine, så de gir gjerne musikken sin gratis til de ulike radiostasjonene, legger han til.
Vis bildetekst
Vil gjerne betale
En kanal som definitivt spiller mye musikk fra det afrikanske kontinentet er Jungeltelegrafen i NRK P2; ørkenblues fra Mali, hiphop fra Sør-Afrika, sokos, mbalach, mbira eller marrabenta fra Mosambik. Og «jungeltelegrafistene» Sigbjørn Nedland og Arne Berg kjenner meget godt til problemstillingen Chibanga skisserer.
Radarparet fra P2 har i mange år tatt til orde for at afrikanske musikere skal få sin rettmessige godtgjøring når deres musikk blir kringkastet på radio, tv, kino og reklamefilmer.
- Når vi sitter her og lager Jungeltelegrafen og spiller afrikansk musikk, så betaler vi penger til TONO, og det går inn penger på en konto der. Og vi vet hvem som skal ha de pengene, for vi oppgir hvem som er komponister, hvem som er tekstforfattere og hvem som er utøvere. Men de pengene kommer aldri, eller veldig sjeldent
