Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Innlegget er et tilsvar til mitt innlegg i Advokatbladet, som innebar en imøtegåelse av Losnedahls første innlegg om emnet - «Advokatstanden har sviktet sitt innlegg om skatterådgivning».
Losnedahl manøvrerer seg gjennom mitt innlegg svært så behendig. Teknikken består dels i - slik han selv åpent innrømmer - å unngå å besvare spørsmål jeg stiller, dels å eliminere spørsmål jeg har stilt etter eget forgodtbefinnende, og dels i å imøtegå meg på områder hvor det ikke er noen reell uenighet, ved å tillegge meg meninger jeg ikke har, for så å argumentere imot dem.
- Ubegrunnede påstander
Les de tidligere innleggene her:
skatterådgivning
- Utdatert holdning at advokaters ansvar bare er å ivareta klientens interesse innenfor loven
- Ikke mulig å gi klare svar om hva som er akseptabel skatteoptimalisering, og hva som er uetisk, aggressiv skatteunngåelse
- Advokatstanden har sviktet sitt samfunnsansvar om skatterådgivning
La oss starte med betegnelsen «samfunnsansvar». Det var Losnedahl selv som introduserte denne i sitt første innlegg. Overraskende nok var han ikke opptatt av advokaters samfunnsansvar, det ble ikke nevnt med et ord. Det han var opptatt av var advokatstandens og Advokatforeningens samfunnsansvar.
For hva da, kan man betimelig spørre? For skatterådgivning. Hele innlegget hans handlet om dette angivelige samfunnsansvaret som advokatstanden og Advokatforeningen etter hans mening «har sviktet». Jeg opplevet dette som ubegrunnede påstander, og tok til motmæle.
Jeg tillot meg å etterlyse et høyere presisjonsnivå, ved i det minste å starte med spørsmålet om en advokat har noe samfunnsansvar for skatterådgivning.
Jeg etterlyste også at denne diskusjonen hadde tjent på å bli gjort mer prinsipiell med referanse til advokaters rådgivning i gråsonen for lovgivningen, ved en problematisering av rådgivning i strid med lovgivers intensjoner og med spørsmål om et motiv som omgåelseshensikt kan ha noen avgjørende betydning. Jeg etterlyste med andre ord en analytisk tilnærming.
Dessverre falt dette ønsket på stengrunn.
- Forvirrende redegjørelse
Losnedahl tar i sitt tilsvar riktignok imot oppfordringen om å starte med å diskutere advokaters mulige samfunnsansvar. Sånn sett er dette en erkjennelse av at utgangspunktet hans ikke var noen innertier.
Men fremstillingen i tilsvaret blir dessverre en øvelse som helt fjerner Losnedahl fra hans eget utgangspunkt - påstandene om advokatstanden og Advokatforeningens etiske svikt.
Tilsvaret blir en ganske så forvirrende redegjørelse om advokaters samfunnsansvar generelt og for dette ansvaret knyttet til skatterådgivning spesielt. Igjen er ankepunktet det samme som jeg hadde mot hans første innlegg - at tilnærmingen er overflatisk, lite prinsipiell og lite analytisk. Jeg skal få begrunne dette nærmere.
Losnedahls «fikse» grep for å karre seg i land med en begrunnelse som kan underbygge at advokater generelt har et samfunnsansvar, er at han definerer alt som har med advokatens loj
