Det er ikke bare i Norge det hviskes om et reelt fredspriskandidatur for Afrikas ferskeste regjeringssjef. Han ønsker raske endringer, men innfris ikke de økte forventningene på hjemmebane kan sosial uro og utålmodighet fort bli hans største hinder.
I april i år overtok Abiy Ahmed jobben som statsminister i Etiopia. I et forsøk på samle et dypt splittet folk valgte forgjengeren Hailemariam Desalegn på uvant vis å trekke seg frivillig etter syv år i stolen. Hailemariam fikk i sin tid jobben kastet på seg da nasjonalikonet Meles Zenawi døde brått i 2011 etter over 20 år ved makten Han valgte i stor grad å videreføre Meles' politiske prosjekt. Abiy har tvert imot staket ut en svært ambisiøs politisk kurs med stor fallhøyde. Vil han lykkes?
Som geriljaleder og statsminister satte Meles dype og langvarige spor etter seg. Hans mer enn 20 år ved makten etter den voldelige maktovertakelsen i 1990 var preget av byggingen av en sterk politisk styrt «utviklingsstat», der rommet for annerledes tenkning og politisk tvisyn var begrenset. Kritikerne hevdet han var en kynisk og delvis etnisk basert maktpolitiker som fengslet og kneblet all opposisjon, mens tilhengerne ofte omtalte ham som landsfader og intellektuell ledestjerne. Meles fengslet og forviste utvilsomt sine politiske motstandere, men
