BUSKAP
26.02.2021
Åshild Randby begynte sin forskerkarriere hos NOFO på Hellerud i 1977 og har hele tiden vært glødende opptatt av hvordan vi kan utnytte grasressursene våre på best mulig måte.
Selv om Åshild Randby går over i pensjonistenes rekker har hun ikke tenkt å legge inn forskerårene helt. Hun kommer til å fortsette å jobbe på pensjonistvilkår ved NMBU. Planen er å jobbe i mørketida, mens mye av den lyse årstiden vil bli brukt i skog og mark.
Startet hos NOFO
Åshilds første jobb etter studiene var hos daværende NOFO (AS Norsk Fôrkonservering) på Hellerud. NOFO var eid av landbruksorganisasjonene (60 prosent) og Norsk Hydro (40 prosent) og bakgrunnen for dannelsen av selskapet var å sikre rettigheter til bruk av AIV-syre i Norge. Dette var en blanding av svovelsyre og saltsyre utviklet av nobelprisvinneren A.I. Virtanenn i Finland som ble brukt til fôrkonservering.
- AIV-syra var jo fryktelig farlig å håndtere, og det ble tidlig fokus på å finne en snillere form av syra. Løsningen ble overgang til maursyre, og deretter ulike salter av syra (ammoniumformiat og deretter natriumformiat, som er i bruk nå). Dette ble et stort framskritt på HMS-området. Likevel er syresprut i øynene fortsatt svært alvorlig og vil gi varige skader. Vernebriller må derfor nyttes. Varige skader på hud kan unngås ved å ha med spruteflaske med vann.
Åshilds første forskningsprosjekt ble gjennomført som hovedfagsstudent ved Norges landbrukshøgskole. Det var å studere om besetninger som brukte høy i tillegg til surfôr hadde mindre ketose. I motsetning til det mange trodde viste det seg at besetningene med høy i rasjonen hadde mer ketose, og forklaringen var at høyinnslaget resulterte i lavere energiopptak.
Sammenligne midler
Innen konserveringsmidler har mye av forskningen til Åshild dreid seg om å sammenligne ulike midler.
Det har vært både rene sammenligningsforsøk med analyser av det konserverte fôret og forsøk der en har studert produksjonsresponsen til fôr konservert med ulike midler. Det har etter hvert kommet mange alternative syremidler. Åshild mener den vesentligste forskjellen er at maursyre er det klart billigste middelet, men at det ikke har effekt mot sopp. For å få effekt mot gjærsopp må en inn med andre syrer som propionsyre, benzosyre eller sorbinsyre. Sopp har blitt et større problem med fortørking av graset. Tørt gras er vanskeligere å pakke, og kommer det til luft ligger forholdene til
Gå til medietStartet hos NOFO
Åshilds første jobb etter studiene var hos daværende NOFO (AS Norsk Fôrkonservering) på Hellerud. NOFO var eid av landbruksorganisasjonene (60 prosent) og Norsk Hydro (40 prosent) og bakgrunnen for dannelsen av selskapet var å sikre rettigheter til bruk av AIV-syre i Norge. Dette var en blanding av svovelsyre og saltsyre utviklet av nobelprisvinneren A.I. Virtanenn i Finland som ble brukt til fôrkonservering.
- AIV-syra var jo fryktelig farlig å håndtere, og det ble tidlig fokus på å finne en snillere form av syra. Løsningen ble overgang til maursyre, og deretter ulike salter av syra (ammoniumformiat og deretter natriumformiat, som er i bruk nå). Dette ble et stort framskritt på HMS-området. Likevel er syresprut i øynene fortsatt svært alvorlig og vil gi varige skader. Vernebriller må derfor nyttes. Varige skader på hud kan unngås ved å ha med spruteflaske med vann.
Åshilds første forskningsprosjekt ble gjennomført som hovedfagsstudent ved Norges landbrukshøgskole. Det var å studere om besetninger som brukte høy i tillegg til surfôr hadde mindre ketose. I motsetning til det mange trodde viste det seg at besetningene med høy i rasjonen hadde mer ketose, og forklaringen var at høyinnslaget resulterte i lavere energiopptak.
Sammenligne midler
Innen konserveringsmidler har mye av forskningen til Åshild dreid seg om å sammenligne ulike midler.
Det har vært både rene sammenligningsforsøk med analyser av det konserverte fôret og forsøk der en har studert produksjonsresponsen til fôr konservert med ulike midler. Det har etter hvert kommet mange alternative syremidler. Åshild mener den vesentligste forskjellen er at maursyre er det klart billigste middelet, men at det ikke har effekt mot sopp. For å få effekt mot gjærsopp må en inn med andre syrer som propionsyre, benzosyre eller sorbinsyre. Sopp har blitt et større problem med fortørking av graset. Tørt gras er vanskeligere å pakke, og kommer det til luft ligger forholdene til
