Den internasjonale faglige sammenslutningen (ITUC) samler 300 nasjonale faglige sammenslutninger fra 163 land, og representerer nesten 200 millioner arbeidere. ITUC-Afrika har 101 tilknyttede fagforeningssentre fra 51 land og representerer 16 millioner medlemmer.
Det er imidlertid nesten umulig å få korrekte tall på fagforeningsmedlemmer og organiseringsgrad. Fagforeninger har dårlig statistikk, og blåser gjerne opp eller underrapportere medlemmer av politiske årsaker. Også arbeidere som ikke betaler medlemsavgifter, betrakter seg gjerne som medlemmer. Dessuten svinger tallet i det ustabile arbeidsmarkedet.
Usikre tall på antall fagorganiserte
Da jeg spurte en ansatt i det nigerianske oljeforbundet, NUPENG, om medlemstall og streikfrekvens, ble jeg møtt med et dypt sukk, en hånd som pekte på papirhauger om uregistrerte streiker, og en fortelling om hvordan de over natta mistet 3000 medlemmer av (kanskje 15 000), da et byggeprosjekt stod ferdig.
Sørafrikanske COSATU, nigerianske NLC og ghanesiske TUC er de sterkeste på kontinentet, med COTU-Kenya rett bak. COSATUs historiske betydning i kampen mot den sørafrikanske apartheidstaten er velkjent. I Nigeria har fagbevegelsen ledet sosiale bevegelser som har tvunget diktatorer til trekke seg i 1993 og 1994, fått gjennomslag i arbeidsloven i 2005, og hindret avvikling av drivstoffsubsidier på tross av regjeringers gjentatte forsøk fra 1978 til 2012. COTU-Kenya sørget for grunnlovfesting av retten til faglig organisering og til å streike i 2010. Fagbevegelsens evne til å mobilisere, forstyrre økonomien og forhandle politisk er avgjørende.
Disse, og den zambiske ZCTU, er økonomisk uavhengige. Andre er avhengige av statlig finansiering (som Mosambiks OTM-CS) eller internasjonale givere (Ugandas NOTU og Malawis MCTU). Internasjonal bistand til afrikanske fagforeninger gikk dramatisk ned etter den kalde krigen, mens i de siste årene har kinesisk bistand åpnet nye dører.
Mange streiker i offentlig sektor
Det er ikke bare størrelsen som avgjør fagbevegelsens gjennomslagskraft, men hvordan arbeiderne er posisjonert relativt til den økonomiske og politiske eliten. I de
