Lov om 1. mai og 17. mai som høytidsdager trådte i kraft 26. april 1947. Denne loven gir ikke bare bestemmelser om åpningstider og arbeidstid, men regulerer også spørsmålet om lønn og lønnstillegg ved arbeid på disse to dagene. Både 1. og 17. mai er likestilte med søndager.
Du har rett på tillegg for jobbing på 17. eller 1. mai. I utgangspunktet skal man ha det samme tillegget som man får på søndager dersom dette er fastsatt i tariffavtale eller regulativ. Dersom du imidlertid ikke er omfattet av en avtale, er det likevel lovfestet rett til et tillegg på femti prosent.
Dette sier tariffavtalene
Varehandel: Butikker skal holde stengt 17. mai, men helligdagsloven gir enkelte typer butikker unntak fra regelen. Det gjelder de såkalte Brustadbuene, det vil si dagligvarebutikker under hundre kvadratmeter. Må du jobbe på nasjonaldagen, har du et krav på hundre prosent tillegg - gitt at du er omfattet av tariffavtalen mellom Handel og Kontor og Virke. Jobber du i en kiosk uten tariffavtale som regulerer dette, skal du ha minst 50 prosent av lønna i tillegg til vanlig lønn.
Hotell og restaurant: Ansatte som er omfattet av Fellesforbundets avtaler, og som jobber innenfor hotell, restaurant og catering, har hundre prosent tillegg for å jobbe på nasjonaldagen. De har også krav på et overtidstillegg hvis arbeidstiden har en varighet på mer enn syv timer og fem minutter. Dette gjelder både Riksavtalen med NHO og Landsoverenskomsten med Virke. Om man egentlig skulle hatt fri, men blir bedt om å jobbe, får man et tillegg på 200 prosent.
- 17. mai er en helt ekstraordinær dag, og i hotell- og restaurantbransjen betyr det at absolutt alle må på jobb. Nasjonaldagen er forbundet med et ekstra stort trykk, sier Frank Schistad, sekretær i tariffavdelingen i Fellesforbundet, til FriFagbevegelse.
Helse: Tilleggene for å jobbe 17. mai er de samme som for 1. mai, ifølge kommunikasjonsrådgiver Bodil Nilsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Tariffavtalen mellom Spekter og LO, samt avtalen med Unio, som inkluderer NSF, gir rett til 133 prosent tillegg på høytidsdager, inkludert 17. mai. Det samme tillegget gis til ansatte på hovedtariffavtalen som gjelder i kommunene. For enkelte er det mulig å avtale 1,33 time avspasering per times arbeid på 17. mai i stedet for å få utbetalt tillegget.
I Pleie- og omsorgsoverenskomsten mellom NSF og NHO er tillegget på minimum hundre prosent. Enkelte bedrifter har høyere tillegg.
Vektere: Vekterne som er på jobb på nasjonaldagen får, etter avtalen som Norsk Arbeidsmandsforbund har inngått med NHO Service og Handel, et tillegg på hundre prosent av grunnlønnen, opplyser forbundssekretær Terje Mikkelsen overfor FriFagbevegelse.
Transport: De som utgjør kollektivtransporten i Oslo, det være seg t-bane eller trikk, og som sørger for at du får en trygg reise i finstasen på 17. mai, har et tillegg på 133 prosent, opplyser Per Arne Nicolaysen og Ola Floberg i Oslo Sporveiers Arbeiderforening. Ansatte på flytoget har også tilsvarende tillegg, ifølge overenskomsten mellom LO Stat og arbeidsgiverforeningen Spekter.
Lokførere i Vy nyter godt av et tillegg på hundre prosent for å være på jobb på festdagen. For andre transportarbeidere er hovedregelen det samme tillegget.
Taxisjåfører får lønn i form av en prosent av brutto innkjørt beløp, med en minimumssats på 41,8 prosent. De får ikke særskilte tillegg på 17. mai, men inntjeningen blir høyere fordi taksten er høyere.
