Hva skjer i hodet ditt når du lukker døra til øverommet?
«Det er forskjell på å vurdere og å dømme seg sjøl nord og ned.»
Johannes Lunde Hatfield
- Det blir jo litt sånn at jeg møter mine egne destruktive tanker. Angsten for at man ikke klarer å prestere, ikke klarer å se forbedring. Det er en skummel tanke som musiker, sier Kristian Ferenc Sylthe, tredjeårsstudent på utøvende cello ved Musikkonservatoriet i Tromsø.
Han opplever at mange medstudenter sliter med hvordan de skal bruke tida og hodet på øverommet.
- De går inn og spiller i to-tre timer, men hvor mye øver de egentlig, lurer Kristian.
Les mer om mental øving her
Kvalitet framfor kvantitet
Det er mye snakk om hvor mange timer man må tilbakelegge på øverommet for å nå et profesjonelt nivå, men hva timene inneholder er mindre omtalt.
Johannes Lunde Hatfield har forska på om mentale teknikker fra idrettspsykologien kan gi positiv effekt på hva musikkstudenter foretar seg på øverommet.
- Hva er viktigst når det kommer til øving, kvalitet eller kvantitet?
- Kvalitet! Kvantitet er også viktig, men begrepet om at det må 10 000 timer med øving til for å bli proff, er misforstått. Kvaliteten på øvinga er avgjørende, mener Johannes Lunde Hatfield, som er ansatt ved Norges musikkhøgskole, som forsker innen øving og prestasjonsforberedelser.
Forsker: Johannes Lunde Hatfield.
Norges musikkhøgskole
Å akseptere at det kan gå galt
Å øve handler om å blottlegge det vi ikke kan. I ensomhet. Sjansen er stor for å havne i en destruktiv dialog med seg sjøl.
- Man vil alltid møte slike tanker, du vil aldri bli kvitt dem. I alle nye situasjoner, om det er på øverommet, på konsert eller prøvespill, vil vi ha spenninger. Vi må lære oss å tolke dem og akseptere dem, framfor å prøve å bli kvitt dem. Det handler om å ha en åpenhet for at det kan gå fullstendig galt, og at det er greit, sier Johannes, og understreker at akseptering er sentralt for å utvikle seg som musiker.
- Man må akseptere at man er nervøs, usikker, at man sammenligner seg med andre. Jeg fant at flere studenter forsøkte å kontrollere disse følelsene og var redde for å gjøre feil. Det som ble viktig da, var å distansere seg litt til oppgaven, observere det man gj