Det er ikke helt uvanlig å møte på en slags nostalgi for tidligere tider blant kontinentets kronikører og kommentatorer. Men det er absolutt første gang jeg har hørt denne tilsynelatende nostalgien bli rettet mot Ugandas mest beryktede diktator, mannen som ville bli konge av Skottland. Han som ble beskyldt for å spise sine motstandere og som holdes ansvarlig for å ha drept rundt en halv million av sine egne undersåtter.
Ved siden av meg hevet en sørsudansk kollega forsiktig på øyenbrynene og grep etter en flaske Tusker, kenyansk øl.
Kommentaren innledningsvis handlet selvsagt ikke om nostalgi for Amin. Den viste seg primært å handle om mannen som avsatte Amins etterfølger Milton Obote: nåværende president i Uganda, Yoweri Museveni. Han har nå rukket å bli en av kontinentets lengst-sittende presidenter. I fjor vant han nok et valg, tredve år etter at han kom til makta.
Misfornøyd med Museveni
Den ugandiske journalisten rett overfor meg kom nå med en tirade om Musevenis meritter. Ugandas president var ingen frihetskjemper, han var ikke det fnugg bedre enn sine forgjengere. Alt dette med at Amin var så gal var dels propaganda satt sammen av Musevenis gjeng, for å få ham til å se bedre ut. Og hvor hadde dette ført oss?
Vi var på en workshop for journalister i Nairobi, Kenya. Vi hadde alt brukt noen dager på å diskutere hvordan journalister skulle utøve den retten de hadde til offentlig informasjon. I samtalene kom se
