Handikapnytt
27.04.2017
Med flere ergoterapeuter kan flere mennesker leve aktive liv. Det viser både forskning og erfaring. Men over hundre norske kommuner mangler fortsatt denne fagressursen.
Forbundsleder Nils Erik Ness ser ut av kontorvinduet hos Norsk Ergoterapeutforbund og over mot Stortinget, som ligger badet i vårsola. Der har et politisk flertall av alle de fire, borgerlige samarbeidspartiene bestemt at også ergoterapeuter skal være en yrkesgruppe som alle kommuner har lovfestet plikt til ansette, på linje med flere andre grupper helsepersonell. Dette skal tre i kraft fra 2020.
Men selve lovforslaget som Stortinget har bedt om fra regjeringen, og som gir ergoterapeutene denne statusen, lar vente på seg, tross purring.
- Jeg forventer at dette kommer på plass før valget til høsten, sier Nils Erik Ness.
Langsomt framover
Tall som Ergoterapeutene har hentet fra Statistisk sentralbyrå, viser at 109 kommuner helt manglet ergoterapeut i 2015. 166 kommuner har bare en eller to ergoterapeuter ansatt. Og utviklingen går for langsomt framover, mener Nils Erik Ness. Siden 2011 er det bare kommet til 400 nye stillinger i kommunene.
Den offentlige utredningen «Innovasjon i omsorg » fra 2011 anbefalte en tredobling av antallet ergoterapeuter i kommunene. Fordi:
«Ergoterapeutene framstår som viktige brobyggere mellom hjelpemiddelsentralene og helse- og sosialtjenesten, og mellom helse- og sosialpersonell og teknologimiljø og har en metodisk tilnærming med vekt på aktivisering og rehabilitering, som framtidas omsorgstjeneste trenger mer av», heter det i utredningen.
Gevinst for samfunn og individ
Ergoterapeutforbundet påpeker selv at de er blant de gruppene av helsepersonell der sammenhengen mellom lønnskostnader og økonomiske besparelser er størst og mest direkte. Det henger sammen med at ergoterapeuter bistår mennesker i å leve aktivt og selvstendig lenger. De finner fram til gode hjelpemidler og sørger for at omgivelser og aktiviteter legges til rette og fungerer helhetlig. Dermed trenger mennesker ofte mindre av det som er dyrest av alt: omsorg og pleie.
- En ergoterapeutstilling er mye billigere enn en institusjonsplass, konstaterer Nils Erik Ness og viser til et eksempel fra en norsk kommune der én ergoterapeut skal ha utsatt behov for sykehjemsplasser tilsvarende 10 personer i 12 måneder, noe kommunen skal ha spart 11 millioner kroner på.
Norsk Ergoterapeutforbund viser også til studier fra Storbritannia, Danmark og New Zealand som dokumenterer samfunnsgevinsten. Men Nils Erik Ness advarer likevel mot å fokusere ensidig på slike tall.
- Vi må tørre å bruke en økonomisk beg
Gå til medietMen selve lovforslaget som Stortinget har bedt om fra regjeringen, og som gir ergoterapeutene denne statusen, lar vente på seg, tross purring.
- Jeg forventer at dette kommer på plass før valget til høsten, sier Nils Erik Ness.
Langsomt framover
Tall som Ergoterapeutene har hentet fra Statistisk sentralbyrå, viser at 109 kommuner helt manglet ergoterapeut i 2015. 166 kommuner har bare en eller to ergoterapeuter ansatt. Og utviklingen går for langsomt framover, mener Nils Erik Ness. Siden 2011 er det bare kommet til 400 nye stillinger i kommunene.
Den offentlige utredningen «Innovasjon i omsorg » fra 2011 anbefalte en tredobling av antallet ergoterapeuter i kommunene. Fordi:
«Ergoterapeutene framstår som viktige brobyggere mellom hjelpemiddelsentralene og helse- og sosialtjenesten, og mellom helse- og sosialpersonell og teknologimiljø og har en metodisk tilnærming med vekt på aktivisering og rehabilitering, som framtidas omsorgstjeneste trenger mer av», heter det i utredningen.
Gevinst for samfunn og individ
Ergoterapeutforbundet påpeker selv at de er blant de gruppene av helsepersonell der sammenhengen mellom lønnskostnader og økonomiske besparelser er størst og mest direkte. Det henger sammen med at ergoterapeuter bistår mennesker i å leve aktivt og selvstendig lenger. De finner fram til gode hjelpemidler og sørger for at omgivelser og aktiviteter legges til rette og fungerer helhetlig. Dermed trenger mennesker ofte mindre av det som er dyrest av alt: omsorg og pleie.
- En ergoterapeutstilling er mye billigere enn en institusjonsplass, konstaterer Nils Erik Ness og viser til et eksempel fra en norsk kommune der én ergoterapeut skal ha utsatt behov for sykehjemsplasser tilsvarende 10 personer i 12 måneder, noe kommunen skal ha spart 11 millioner kroner på.
Norsk Ergoterapeutforbund viser også til studier fra Storbritannia, Danmark og New Zealand som dokumenterer samfunnsgevinsten. Men Nils Erik Ness advarer likevel mot å fokusere ensidig på slike tall.
- Vi må tørre å bruke en økonomisk beg
