«Anmeldelsene er gjennomgående grundige og godt dokumenterte, men følges dessverre i for liten utstrekning opp med etterforsking i det aktuelle politidistriktet. Andelen henleggelser uten etterforsking er for høy, og det anvendes dessuten ofte uriktige henleggelsesgrunnlag. Når politidistriktene mottar slike gjennomarbeidede anmeldelser er det lite tilfredsstillende å registrere at de ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor og gis nødvendig prioritet.»
Den høye andelen henleggelser gjenspeiles i Politidirektoratets (POD) straffesakstall, hvor det fremgår at kun 7647 av 27.049 økonomisaker som ble anmeldt til politiet i 2019, ble oppklart. Oppklaringsprosenten blir da på 35 prosent, vesentlig lavere enn den generelle oppklaringsprosenten for 2019 på 50,9 prosent.
Samtidig lå saksbehandlingstiden for økonomisaker på 224 dager i 2019 - en økning på 31 dager sammenlignet med året før.
Dette til tross for at en større andel av økonomianmeldelsene politiet mottar kommer fra andre offentlige kontrolletater som Skatteetaten, NAV og Tolletaten. Når disse etatene leverer sine anmeldelser til politiet, er de ofte godt gjennomarbeidet av etatenes egne utredere og fagfolk. Mange av disse har etterforskningskompetanse, men felles for alle er at de har svært god innsikt i eget regelverk. De har god kompetanse for å vite når det er en kvalifisert mistanke om lovbrudd.
Slik får dermed politiet ofte anmeldelsene nærmest ferdig etterforsket, med lite gjenværende arbeid fra politiets side før det kan tas ut en påtalemessig avgjørelse.
Likevel henlegger politiet nær 50 prosent av anmeldelsene fra enkelte kontrolletater. Hvordan har det blitt slik?
60 milliarder i året
Et varsko om situasjonen kom i 2017. I en Norsk Offentlig Utredning (NOU) med tittelen «En påtalemyndighet for fremtiden», står det skrevet følgende:
«Det synes som om den alvorlige og mer organiserte skatte- og avgiftskriminaliteten i liten grad blir straffeforfulgt, ved at man ikke i tilstrekkelig grad etterforsker de ressurskrevende og komplekse sakene. Henleggelsestallene er for høye. På lengre sikt er dette en trussel mot skattesystemets legitimitet. Når kontrollmyndighetene identifiserer og utreder saker som politiet henlegger på grunn av manglende etterforskningskapasitet, fungerer systemet i seg selv negativt i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.»
I NOU-en gikk det blant annet fram at Oslo politidistrikt i 2014 henla så mye som 53 prosent av anmeldelsene de fikk fra Skatteetaten.
Ifølge en beregning Samfunnsøkonomisk analyse har gjort for Skatteetaten, mister staten årlig opp mot 60 milliarder kroner i skatte- og avgiftsunndragelser innen arbeidslivskriminalitet. I tillegg holdes verdier for 85 milliarder kroner skjult i utlandet, mens store summer unndras gjennom merverdiavgiftsvindel.
Skatteetaten finner selv en rekke mistenkelige forhold. Der det er snakk om større summer og mistanke om straffeovertredelse som kan medføre fengselsstraff, gjør Skatteetatens folk kvalifiserte vurderinger av hva som bør anmeldes til politiet.
I 2018 anmeldte Skatteetaten 154 saker til politiet. I 2019 var det falt til kun 109 anmeldelser.
Samtidig øker graden av henlagte saker. I 2015 ble 21 prosent av anmeldelsene fra Skatteetaten henlagt av politiet. I 2019 ble 48 prosent av anmeldelsene henlagt - til tross for at saksantallet har sunket betraktelig.
Vi spurte skattedirektør Hans Christian Holte om hvorfor antall anmeldelser har sunket.
- Det er nok sammensatte årsaker til at antall anmeldelser har sunket. Jeg tror det skyldes blant annet at vi har et bredere register av tiltak vi jobber med. Anmeldtsporet er viktig, men også andre reaksjonsformer virker. Og noe av årsaken går på vår arbeidsmetodikk. Vi har erfart at vi må ha nærmest ferdig «gryteklare» saker før de sendes over til politiet, for å unngå at de blir henlagt. Samtidig har vi styrket etterretningssporet, og utviklet samarbeidet mellom kontrollinstansene på tvers av etatene. Det synes jeg er et godt utviklingstrekk. Men det er viktig for straffesporet, at de sakene vi jobber med blir tatt helt
