Også i 2019 vil Norge sette rekord i pengebruk til bistand over statsbudsjettet. Rune Jansen Hagen, professor ved Instiutt for økonomi, Universitetet i Bergen, har finlest årets bistandsbudsjett og leverer ramsalt kritikk i en artikkel i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Hagen mener at budsjettet er preget av svake prioriteringer og manglende begrunnelser. Han er samtidig også kritisk til opposisjonen på Stortinget som legger stor vekt på bistandens størrelse i stedet for å se på innholdet i regjeringens politikk.
- Hvorfor er det så ille at én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand?
- De som er positive til bistand ser selvfølgelig dette målet som positivt. Men jeg synes det er absurd å ha et mål for en sektor som går på pengebruk i stedet for at pengebruken blir en konsekvens av det man ønsker å oppnå og de tiltakene man vil sette inn. Det er opplagt at det fører til et fokus på kun hvor mye penger som brukes, sier Hagen.
Kritiserte 0,995 prosent
Han viser til reaksjonene da regjeringens forslag til statsbudsjett ble lagt fram i høst. Deler av kritikken dreide seg om at regjeringen bare nesten vil nå enprosentmålet.
- Regjeringen la fram et forslag på 0,995 prosent, noe som vel burde kunne avrundes til én prosent uten for mye bråk. Men likevel ser vi at både Arbeiderpartiet og konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp er ute og kritiserer at det mangler 190 millioner kroner på budsjettet. Det burde være langt mer interessante ting for dem å henge seg opp i, sier Hagen.
- Alle parter i bistandsdebatten kan ha interesse av enprosentmålet?
- Ja, jeg tror jo det er en felles interesse for norske politikere og byråkrater at vi har et stort bistandsbudsjett. Det er ganske stor enighet om at det
