Under pandemitiden har rikdommen til amerikanske milliardærer steget med 637 milliarder dollar til sammen, og nådd den svimlende summen 3,6 tusen milliarder. Summen er langt høyere enn den samlede private rikdommen på det hele afrikanske kontinentet i fjor: 2,2 tusen milliarder fordelt på 54 land. Koronakrisen forsterker ulikhetene mellom rike og fattige stater verden over.
Økonom Ingrid Kvangraven, som underviser i internasjonal utvikling ved University of York, vil diskutere årsakene til at gapet er så stort i utgangspunktet. Hun mener dette er høyst relevant for bistandsbransjen og internasjonale givere som Verdensbanken.
Misforstått teori
I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Development and Change, børster hun støv av avhengighetsteori. Den har blitt avskrevet av hovedstrømsøkonomer de siste tiårene, men Kvangraven mener de er like relevante i dag som da de ble utviklet på femti- og sekstitallet. Hun begynte arbeidet for fem år siden, da hun tok doktorgrad på The New School i USA.
- Jeg var interessert i global ulikhet og hvorfor utviklingsland ikke henter seg inn økonomisk. Jeg så at det var veldig få som brukte avhengighetsteori og skjønte ikke helt hvorfor. Etter hvert fikk jeg inntrykk av at dette var teorier som var blitt veldig misforstått. Det gjorde at jeg ble mer motivert, sier hun på videosamtale fra York.
En stereotyp fremstilling
Avhengighet kan defineres som en situasjon der enkelte lands økonomi betinges av utviklingen og utvidelsen av andre lands økonomier, i den brasilianske økonomen Theotonio dos Santos' ord fra 1970. En utbredt forståelse av avhengighetsteori er at det beskriver en situasjon der utviklingsland i periferien produserer råvarer mens industriland i sentrum produserer industrivarer, og når de bytter seg i
