Fagpressenytt

I år er det 25 år siden Øyafestivalen i Oslo så dagens lys. I dag er Øyafestivalens satsing på økologi og bærekraft langt mer avansert enn den var i den spede begynnelsen. Nå ser festivalen på distributørenes, forbrukernes og produsentenes rolle i matsystemets bærekraft. Hensikten er hele tiden å forbedre festivalen ytterligere, både gjennom egne tiltak, og ved å gi publikum muligheten til å lære mer om matens rolle i natur- og klimakrisen.
Vi skal altså mer enn 20 år tilbake til oppstarten på Øyas bærekraftsatsing. Ingen andre festivaler her hjemme hadde engang tenkt tanken. Hva var det som fikk denne up and coming-festivalen til å ta valget, og hadde de begreper om hva det ville koste?
I Sparebankstiftelsen DNBs lokaler i Oslo sentrum finner vi kvinnen som hadde ansvaret da det hele startet, Linn Catrine Lunder. Hun sitter fortsatt i styret til Øya.
Hun forteller at satsingen på bærekraft startet i 2001, noe før de også bestemte seg for å bli en økologisk festival.
- Selv om det også var elementer av idealisme, var det en praktisk inngang til valgene vi tok. Vi var presset på både hender og kroner. Jeg hadde ansvaret for innkjøp, og så sammenhengen mellom innkjøp og avfall. Det var god økonomi i å ha en streng kontroll på innkjøp og gode rutiner. Vi tok vare på ting, og sørget for minst mulig engangsforbruk.
Ifølge Lunder er det ikke bare fordelaktig å være den som går i