Da Etiopias statsminister Abiy Ahmed ble tildelt Nobels fredspris 10. desember 2019 var mitt første spørsmål: Hvordan avgjør Nobelkomiteen hvem som skal få prisen hvert år?
Etter litt undersøkelser, lærte jeg at Alfred Nobel i sitt testament hadde bestemt at avkastningen av hans formue skulle fordeles likt på fem priser.
En av de fem prisene skulle gå til «den som har arbeidet mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffing eller reduksjon av stående armeer samt danning og spredning av fredskongresser.»
Spørsmålet er da: Hvorfor ble statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris - uten å ha noen merittliste over bidrag til fred i Etiopia eller regionen?
Artikkel av David Pilling i Financial Times 27. mars 2019:
Artikkel av Alex De Waal for BBC 15. november 2020:"Tigray crisis viewpoint: Why Ethiopia is spiralling out of control."
Skrøt av det gamle regimet
Under Abyi Ahmeds innsettelsesseremoni 2. april 2018 konkluderte han slik: «Jeg retter mine takk med den største respekt og kjærlighet til min organisasjon, EPRDF (den tidligere regjeringskoalisjonen bestående av fire partier, red.anm.), og mitt folk som valgte meg og skjenket meg ansvaret med å lede.»
Litt senere, i sin tale i Mekele 13. april 2018, lovpriste han Tigray, det tigrayiske folk og Det tigrayiske folks frigjøringsfront (TPLF). Han sa at Tigray er den etiopiske sivilisasjonens vugge, kilden til etiopisk identitet og røttene til filosofer som Yared og Zerayacob.
Han listet opp navnene til ti TPLF-martyrer, blant dem Meles Zenawi (tidligere president 1991-95 og statsminister 1995-2012, red.anm.), og sa mange tusen andre også kunne hylles for sitt beundringsverdige mot og sa de hadde betalt den høyeste pris for rettferdighet, likeverd og utvikling i Etiopia.