Å utvikle kvalifiserte dirigenter er ressurskrevende uansett nivå, og særlig til det aller høyeste profesjonelle nivå. Men det er en nødvendig og viktig investering, nettopp fordi det å ha gode dirigenter gir så store positive ringvirkninger.
Norge bør ha ambisjon om å utvikle de beste dirigenter til alle nivåer og i alle sjangre. Arbeidet har kommet langt, men ikke langt nok. Vi trenger å etablere en kultur for dirigentutvikling.
* Norske dirigenter når ikke til topps
Debatten rundt norske dirigenter, om deres posisjon i norske orkestre, er jevnlig fremme i offentligheten. Går vi tilbake til 1980, skrev Idar Karevold i Aftenposten: «Studerer man programmene finner man få - om noen - fremførelser som er ledet av unge norske dirigenter. Vel, de er ikke gode nok. Men når skal de få anledning til å høste erfaringer? Eller er miljøet for lite og trangt til at vi har råd til den slags?»
Heldigvis er situasjonen i dag en helt annen enn den Karevold beskrev. Det er mange dyktige norske dirigenter i det profesjonelle markedet, og et betydelig antall produksjoner ledes av dem. På den annen side er det ingen norske sjefdirigenter i våre profesjonelle symfoniorkestre, og norske dirigenter tilbys oftere de mindre prestisjefylte oppdragene enn de tunge produksjonene. Dette selvsagt med flere viktige unntak, men trenden er tydelig nok. Norske dirigenter når ikke helt til topps i Norge, i hvert fall ikke ofte.
* Frivillig musikkliv - viktig arbeidsplass
For få år siden gikk organisasjonene i det frivillige musikkliv ut og etterlyste større fokus på breddeutdanningen av dirigenter. Det frivillige musikkliv er det største arbeidsmarkedet for norske dirigenter. Med nesten 200 storband, over 200 orkestre, om lag 1750
