- Jeg bodde fem år i Zambia og fire år i Nepal. Jeg visste i teorien at Norge og Oslo var mitt «hjem», men emosjonelt følte jeg ikke den tilhørigheten i oppveksten. Det jobber jeg med fremdeles, ti år etter at jeg flyttet tilbake, sier diplomatdatteren Anna Tresse (26).
- Jeg er norsk, sier Lill Salole (41) kjapt. Så nøler hun.
- Det er kortversjonen. Spør du meg hvor jeg kommer fra, svarer jeg gjerne utfra dagsform, tilgjengelig tid og hvor interessert du virker. Langversjonen er vanskeligere...
Lill Salole ble født i England med norsk mor og maltesisk-etiopisk-somalisk-italiensk far. Faren var antropolog og jobbet i mange år for Oxfam og Redd Barna, forteller hun.
- Før fylte atten hadde jeg bodd i England, Italia, Etiopia, Zimbabwe og Nederland.
Barna med på lasset
Svein Olaf, Anna og Lill er såkalte «Third Culture Kids» (TCKs) - definert ved at man på har bodd store deler av oppveksten i andre land enn foreldrenes opprinnelsesland - andre land enn det du har statsborgerskap i.
TCKs vil typisk være barn av bistandsarbeidere, misjonærer, diplomater, eller forretningsfolk som i lengre perioder har valgt å jobbe og bo i utlandet, med barna med på lasset.
Begrepet TCK ble lansert på 1950-tallet av forskerne John og Ruth Useem. De beskrev en ny kulturell gruppe som hverken føler tilhørighet til hjemlandets- eller vertslandets kultur. De deler snarere en egen kultur, livsstil og normer med andre barn i samme situasjon, fra alle hjørner av verden.
Fremmedgjort og rotløs
Tv-serien «Liberty», som vises på NRK i disse dager, har aktualisert begrepet. Tenåringen Christian vokser opp i et bistandsmiljø i Tanzania på 80-tallet. Han får lokale venner og prøver å bli mest mulig «afrikansk», samtidig som han går på en internasjonal skole. Han føler seg rastløs, rotløs og søkende. Å bli sendt hjem til Danmark oppleves som en katastrofe.
- Jeg kjenner meg igjen i mye fra «Liberty». Jeg var fem år da jeg kom til Tanzania og seks da jeg ble sendt på internatskole. Jeg byttet skole ni ganger på elleve år, forteller Svein Olsen.
Han opplevde at mange av de unge manglet moralske kompass og en kultur å speile seg.
