Stjernebildene på Afrikas nattehimmel er annerledes enn stjernebildene vi ser her i Europa. Stjernen som lyser sterkest der, Alpha Crusis, kan vi ikke en gang skimte herfra. Som utstillingstittel blir Alpha Crusis et vakkert og poetisk bilde på at det vi ser, også handler om utgangspunktet til blikket som betrakter. Og det eurosentriske blikket har både undervurdert og eksotifisert afrikansk kunst i århundrer.
Alpha Crusis består av verker fra 17 kunstnere fordelt på sju afrikanske land: Senegal, Sierra Leone, Sør-Afrika, Benin, Kongo, Nigeria og Mali. De forskjellige kunstnernes uttrykk, innfallsvinkler og teknikker er svært varierte, men gir bare et lite glimt inn i et komplekst kontinent med 54 land og over en milliard mennesker.
Utstillingen er den siste i en serie som ble initiert av museumssjef Gunnar B. Kvaran i 2005, hvor målet har vært å framvise kunst fra hvert av verdens fem ulike kontinenter, hvorav Afrika er sist ut.
Blant verkene finner vi senegalesiske Omar Victor Diops svært interessante iscenesatte fotografier. De er ladet med kulturelle referanser og kommentarer til spesifikke historiske hendelser - en tydelig trend i afrikansk samtidskunst.
En annen kunstner er Romuald Hazoumé fra Benin, blant annet med et verk bestående av en rekke maskelignende skulpturer laget av 50-liters plastdunker. Disse dunkene brukes ofte til å frakte vann, men i Benin har de også blitt brukt til risikabel smugling av bensin fra Nigeria. I kunstverket blir maskene samtidig et stikk til Vesten, hvor afrikanske masker stilles ut på museer løsrevet fra sin rituelle tradisjon.
Kontekstualisering
For å forstå afrikansk samtidskunst i dag, er kontekstualisering avgjørende. Debatten handler om langt mer enn kunsten i seg selv. De tidligere kolonimaktenes motvilje mot å returnere verdiene blottstiller hvordan den politiske og økonomiske dynamikken i verden fortsatt reflekterer koloniale strukturer. Afrikansk kunst bak vesteuropeiske museumsmontre har for mange afrikanere blitt selve symbolet på verdier vesten har plyndret - og fortsatt plyndrer - fra det afrikanske kontinentet.
For mange afrikanere representerer den klassiske, europeiske museumsinstitusjonen eurosentrismens selvforh