29-åringen fikk aldri fullført sin universitetsdrøm. Det ble ingen master i engelsk litteratur, for «den arabiske våren» ble til en voldspiral som har sendt halve landets befolkning på flukt. Nå er Alhamood flyktning i nabolandet, der han bor i en liten by rett over den tyrkiske grensa sammen med kona og de to sønnene.
Derfra bidrar 29-åringen til at barn i hjemlandet får muligheten til skolegang.
Bistandsaktuelt møter Alhamood under et besøk hos Redd Barnas Oslo-kontor. Organisasjonens utdanningskoordinator for nordvestre Syria påpeker at den forestående vinteren kan bli utfordrende for mennesker på flukt i hjemlandet.
- Vinteren er ikke så hard som i Norge, men om natta synker temperaturen nord i Syria dramatisk. De neste månedene kan bli svært tøffe for de som bor i telt eller i områder hvor det er vanskelig å få tak i ved eller drivstoff for å fyre.
Engasjementet for barns rett til utdanning begynte lenge før Alhamood ble tvunget fra hjemlandet. I september 2012, «da skolene egentlig skulle startet etter ferien», var den unge studenten en av initiativtagerne for å gi undervisning til barn i opposisjonskontrollerte områder.
- Skolene var stengt og vi følte vi måtte gjøre noe for barna. Det var allerede da veldig farlig å benytte de offentlige skolene. Noen av dem ble angrepet og andre ble brukt til militære forlegninger, enten av regimesoldater eller opposisjonsgrupper. Derfor etablerte vi midlertidige lærings-steder der vi gav barna elementær utdanning, forteller Alhamood til Bistandsaktuelt.
Ønsket om å bistå barna i nabolaget, skulle bli starten på et engasjement som har ført Alhamood inn i rollen som Redd Barnas utdanningskoordinator for hele nordvestlige Syria. Nå sørger han for at norske bistandskroner kommer frem til barna i det krigsherjede hjemlandet.
Ingen mennesker, ingen dyr
Sammen med andre studenter fra universitetet i Aleppo deltok også Hussein Alhamood i de første rettighetsdemonstrasjonene i 2011. En av hans nærmeste venner ble drept av regime-soldater «den våren».
- Mens flere av mine medstudenter dro fra Aleppo til hovedstaden for å fortsette studiene der, valgte jeg å bli.
Men etter to år hadde han ikke lenger noe va
