Det sier Jan Fridthjof Bernt.
76-åringen er fremdeles aktiv forsker, selv om han strengt tatt er professor emeritus i juss nå. Han ledet utvalget som arbeidet frem det første forslaget til universitets- og høgskolelov i 1995, og er også tidligere rektor ved Universitetet i Bergen. Nå er har sterkt kritisk til det det ferske, nye forslaget til universitets- og høgskolelov sier om styringsmodell.
Ommøblering
Bernt understreker at det er lagt ned et stort arbeid med det nye lovforslaget, som har form som en norsk offentlig utredning (NOU).
- Men i likhet med tidligere utredninger er man ensidig opptatt av organiseringen av øverste etasje i institusjonsbygget. Man ommøblerer styrerommet i stedet for å fokusere på de store utfordringene vi har når det gjelder rammebetingelsene for, og organiseringen av virksomheten på grunnplanet, der undervisning og forskning blir produsert, sier Bernt.
Som Khrono har skrevet, er det i lovforslaget foreslått at universitet og høgskoler skal ha ekstern styreleder, uansett om rektor er valgt eller ansatt. Dette betyr et endelig farvel med den tradisjonelle en rektorrollen ved universitetene, mener Bernt.
- Den tradisjonelle - valgte - rektor var styreleder, uten noe personlig formelt ansvar eller instruksjonsmyndighet overfor direktør eller fakulteter. Han skulle jo være styrets vakthund som skulle passe på, følge med i og gi innspill til alle sider av virksomheten, men da alltid på vegne av styret som det øverste organet, sier Bernt.
Han sier at man har sett en del problemer knyttet til valgte rektorer som ikke helt har tatt inn over seg de begrensninger som ligger i denne rollen, og begynt å agere som en ø
