AddToAny

«Man mister nøkler, man mister ikke barn». Påvirker språket vår forståelse av omsorgsovertakelser?

Marte Tonning Otterlei Førsteamanuensis i sosialt arbeid. Universitetet i Stavanger, Institutt for sosialfag marte.t.otterlei@uis.no Omsorgsovertakelser er en stigmatiserende intervensjon.
Utsagnet gjorde meg nysgjerrig på om de barnevernfaglige begrepene som relateres til omsorgs-overtakelser kan påvirke foreldres selvforståelse. Hensikten med debattinnlegget er derfor å utforske meningsinnholdet i to velbrukte termer innen barnevernfaglig praksis tilknyttet omsorgsovertakelser. Jeg vil belyse hvilken betydning som kan ligge i begrepet, eller snarere frasen «å miste omsorgen» og siden kontrastere det opp mot begrepet «omsorgs overtakelse». Hvilke mulige implikasjoner kan begrepene ha hver for seg og sett i lys av hverandre?

Omsorgsovertakelser (Bvl, 1992 § 4-12) er et særlig inngripende statlig tiltak. I doktorgradsprosjektet «Perspektiver på omsorgsovertakelser» (Otterlei, 2022) utforsket jeg hvordan foreldre og barnevernsarbeidere kunne erfare omsorgsovertakelser. Å oppleve at barnet flyttes ut av hjemmet er åpenbart smertefullt for foreldre. Imidlertid viste funnene at det ikke utelukkende var flyttingen av barnet som la grunnlaget for vonde erfaringer. Foreldre var også påvirket av kontakten med barnevernsarbeiderne og hvordan omsorgs-overtakelsen ble begrunnet og forklart (Otterlei, 2022). Med andre ord kunne barnevernsarbeideres språkbruk påvirke foreldrene. Blant annet beskrev de prosessen som stigmatiserende ved at inngrepet ble begrunnet gjennom negative karakteristikker av foreldreskapet (Otterlei & Engebretsen, 2021; Otterlei et al. 2021). At barnevernet peker på individuelle svakheter hos foreldre er også funnet i tidligere forskning (Burns et al. 2018; Statens Helsetilsyn, 2019; Masson, 2012; NIM, 2020). Dette kan være stigmatiserende og true foreldres selvbilde og identitet (Baum & Negbi, 2013; Morriss, 2018; Schofield et al. 2011).

Språkets iboende makt

Basert på et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn, vil hvordan vi snakker og skriver påvirke hvordan vi tenker og handler (Bratberg, 2017; Gergen, 2015). At språket har iboende makt og påvirker våre forståelser er et av den franske idéhistorikeren Michel Foucaults ([1971]1999) velkjente poenger. Blant annet synliggjorde Foucault hvordan det kan oppstå dikotomier, som skillet mellom fornuft og galskap (Foucault, [1961] 1999a).

Innen sosialfaglig arbeid er det åpenbare elementer av makt, men også mer subtil forvaltning av makt og moral (Kroken & Madsen, 2019). I boken «Makt på nye måter» viste Engebretsen og Heggen (2012) gjennom tekstanalytiske eksempler hvordan velferdsmakten kan tilsløres med et språk som virker forlokkende og nødvendig, fremfor truende og kontrollerende. Maktutøvelse i sosialfaglig praksis kan på denne måten tilsløres gjennom språket vi omkranser det med. I boken «Barnevernets begreper - i bevegelse» (Ask & Botnen Eide, 2018) løftes dette poenget frem ved å se på innholdet i barnevernfaglige begreper som «utsatte barn», «det biologiske prinsipp», «barnets beste», «omsorgssvikt», «farskap» og «tidlig innsats». Begreper tilknyttet omsorgovertakelser er derimot mindre belyst og diskutert i litteraturen. I forbindelse med revisjonen av ny barnevernlov ble det gjort flere språklige endringer, men ikke av begrepet omsorgs-overtakelse (NOU 2016:16; Regjeringen, 2020). Noen av endringene handlet om modernisering, andre om et ønske om et mindre stigmatiserende språk (Stang, 2017). Jeg mener det er nødvendig å også se på hvilket språk vi benytter når vi snakker om omsorgsovertakelser.

«Å miste omsorgen»

«Å miste omsorgen» er en allment kjent frase som vi relaterer til omsorgsovertakelser. Begrepet brukes både av foreldre selv (OBF, 2016), av fagfolk (Håland, 207; Trane, 2015), forskere (Ellingsen, et al. 2018; Falch-Eriksen, 2016; Olkowska & Aamodt, 2022; Slettebø, 2009) og i faglitteratur (Backe-Hansen, 2004; Bunkholdt & Kvaran, 2021; Kvello, 2018). Uttrykket «å miste omsorgen» brukes i tillegg av advokater (Hillestad, u.å.; Matrix advokater, u.å) og er hyppig gjengitt i media (Hansen & Seglem, 2018; Olsen, 2014; Røkeberg, 2015). Selv har jeg brukt frasen både i praksis som barnevernspedagog, og som forsker (Otterlei, 2020).

Hvilken mening rommer egentlig utsagnet «å miste omsorgen»?

I ordbøker relateres begrepet å miste til å «spille bort», «bli kvitt», «rote bort», «forlegge», «sløse bort», «bli av med», «tulle bort», «fortape», «somle bort», «gå glipp av» og «tape» (Bokmålsordboka a, u.å; Glosbe a, u,å). Synonymer av begrepet viser til at det er forbundet med å «forlegge», «forsømme», «forspille», «fortape», «gi slipp på», «kaste bort», «skusle bort», «somle bort», «rote bort» og «ødsle» (Synonymordboka a, u.å). Det er altså et begrep som i hovedsak er forbundet med negative konnotasjoner. Derfor er det interessant å kontrastere å miste omsorgen opp mot begrepet omsorgs overtakelse, som rommer helt andre konnotasjoner.

«Omsorgsovertakelse»

Overt

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Liv Altmann og Kari Paulsrud (2023). Taushetsplikt i tverrfaglig samarbeid. Retten til å dele opplysninger i arbeid med barn og unge. Gyldendal Akademisk.
Fontene forskning 12.12.2024
Artikkelen utforsker oppsøkende sosialarbeideres kontakt med marginaliserte unge, og er basert på materiale samlet inn gjennom fokusgruppeintervjuer med åtte deltagere.
Fontene forskning 12.12.2024
Fontene forskning 12.12.2024
Med utgangspunkt i et datamateriale fra åtte fokusgruppeintervjuer med ansatte i barnevernstjenesten, undersøker vi i denne artikkelen hvordan faglig skjønn kommer til uttrykk når de skal vurdere samvær mellom barn og foreldre etter omsorgsovertakelse. Utgangspunktet for diskusjonene i fokusgruppene var en vignett som var utviklet av forskningsgruppen.
Fontene forskning 12.12.2024
Fontene forskning 12.12.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt