Tatiana Viviane var nylig ferdig med studiene sine på den tiden. Hun hadde selv flyktet fra krig og uro i den Sentral-afrikanske republikk, og fikk skolegang og utdanning i Ghana. Nå var hun tilbake i hjemlandet, og ville gjerne bidra med noe positivt.
Hun fikk jobb som konsulent for en internasjonal organisasjon og reiste rundt i krigsherjede områder av landet for å intervjue unge kvinner som hadde vært holdt i fangenskap av opprørssoldater.
- Jeg ble kjent med en jente som hadde vært i fangenskap hos Herrens Motstandsarme i fem år. Hun hadde endelig klart å rømme, men hadde med seg et barn. Foreldrene tok imot henne, men de ville ikke akseptere barnet, forteller Viviane i samtale med Bistandsaktuelt.
- En dag jeg var hjemme hos henne ba hun meg ta med seg barnet hennes. Hun ville ikke ha det lenger. Jeg svarte at jeg ikke kunne. Jeg følte at jeg ikke var i en livssituasjon der jeg bare kunne gjøre det.
Den avgjørelsen - det avslaget hun gav den gangen for ti år siden - skulle den nyutdannede unge konsulenten komme til å angre på. Men det som skjedde ble også starten på en ny fase i livet hennes.
Startet ny hjelpeorganisasjon
Tatiana Viviane er av deltakerne på den internasjonale giverkonferansen Ending Sexual and Gender-based Violence in Humanitarian Crises.
Sivilsamfunnsorganisasjoner fra mer enn femti land, flere titalls internasjonale organisasjoner, samt ministre og representanter fra mer enn nitti land er i Oslo denne uka for å diskutere hvordan man kan få en slutt på og seksualise
