Arbeidsmanden
15.06.2021
«Steinar hadde alltid en kommentar på lur. Jeg skjønte fort at han var en jeg kunne tulle litt med og tulle litt om», forteller forbundsleder Anita Johansen.
Fredag 14. mai omkom Steinar Rindhølen under arbeid med en minigraver på hjemstedet Heidal i Gudbrandsdalen. Rindhølen var forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, og i denne saken forteller forbundsleder Anita Johansen om hvordan hun opplevde å være hans kollega og venn.
Steinar ble ansatt som prosjektarbeider i Arbeidsmandsforbundet i 2013, for å dokumentere sosial dumping i anleggsbransjen. Men jeg ble ikke kjent med ham før vi begge ble valgt inn som forbundssekretærer under landsmøtet i 2015. Jeg så fort at han hadde et lurt glimt i øyet. Jeg skjønte med en gang at dette var en man kunne tulle litt med og tulle litt om. Vi hadde like dårlig humor begge to.
Morgenkaffe
Jeg kommer stort sett på jobben sånn halv sju-sju om morgenen. Og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg kom før Steinar på kontoret. Når jeg kom, hadde han stort sett alltid kokt kaffe. Han erta meg fordi jeg kom så sent på jobben, selv om han nok ikke kom så veldig mye før meg. Etter hvert ble det en slags prestisje å komme før meg på jobb.
Vi gjorde det til en vane at vi satt i sofaen på morgenen og drakk kaffe. Det begynte da Erna var led
Les opprinnelig artikkelSteinar ble ansatt som prosjektarbeider i Arbeidsmandsforbundet i 2013, for å dokumentere sosial dumping i anleggsbransjen. Men jeg ble ikke kjent med ham før vi begge ble valgt inn som forbundssekretærer under landsmøtet i 2015. Jeg så fort at han hadde et lurt glimt i øyet. Jeg skjønte med en gang at dette var en man kunne tulle litt med og tulle litt om. Vi hadde like dårlig humor begge to.
Morgenkaffe
Jeg kommer stort sett på jobben sånn halv sju-sju om morgenen. Og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg kom før Steinar på kontoret. Når jeg kom, hadde han stort sett alltid kokt kaffe. Han erta meg fordi jeg kom så sent på jobben, selv om han nok ikke kom så veldig mye før meg. Etter hvert ble det en slags prestisje å komme før meg på jobb.
Vi gjorde det til en vane at vi satt i sofaen på morgenen og drakk kaffe. Det begynte da Erna var led


































































































