Jeg har tre utdypende bemerkninger til juryens kåring av Cecilie Hellestveit til årets navn i akademia.
1) Det burde være det viktigste, men er ikke alltid det: selve det saklige temaet, nemlig et mer gjennomtenkt og nyansert forhold til akademias internasjonale kontekst. Internasjonalisering er selvfølgelig vitenskapens alfa og omega.
Vitenskapen er med sosiologen Robert Mertons termer universalistisk: dens gyldighet kjenner ingen grenser, den er kommunistisk: ingen har eiendomsrett til dens resultater, og den er argumentativ: det er argumentene som teller.
Internasjonale forskere som velger å være i Norge i kortere eller lengre perioder, inngår i vitenskapens grenseløse kommunikasjonsfellesskap. Men siden vitenskapen ikke eliminerer eller opphever de nasjonale grenser, er det viktig å tematisere vitenskapens doble kon den internasjonale og den nasjonale, det univ