Alle som er opptatt av lærerekruttering i dette landet har denne høsten bråvåkna til dramatisk mangel på lærerstudenter landet rundt. Bare halvparten av de nye studieplassene for grunnskolelærere ble fylt opp ved studiestart.
Og dermed blusser debatten om lærerutdanningene opp igjen for fullt. Var det riktig å gå fra fireårig utdanning til et femårig integrert masterløp? Bør man være en av de få utdanningene med strenge karakterkrav? Og fungerer egentlig oppdelingen av utdanningene i ulike trinn, er blant mange spørsmål som stilles.
- Vi har inne i en negativ rekrutteringstrend til lærerutdanningene. Dette er en internasjonal tendens som en alt har sett i en del år i Sverige og Danmark. Det er nå vi alle må stå stødig og ikke ødelegge alt vi har bygd opp, sier Bjarnø, med klar adresse til de som nå skylder på hvordan utdanningen er bygd opp, eller opptakskrav, når man forklarer nedgangen.
- Det har vært en utfordring i Norge i lang tid å fylle alle lærerutdanningsplassene. Det som er nytt fra i år, er at det nå, for første gang, står tomme studieplasser også i Trondheim og Oslo. Vi opplever at vi nærmer oss en nasjonal krise og da gjør det ikke ting bedre med politisk vingling og et negativt ordskifte, sier Bjarnø.
Hun mener altfor mange ser feil vei når de skal finne løsninger.
- Løsningen ligger i skolen
-Lærerne kan ikke fylle alle de rollene de i dag blir pålagt. De har ikke nok tid til fag og danning på samme måte som før, jeg vil gå så langt som å si at de i stor grad ved påføring av stadig nye oppgaver, blir avprofesjonalisert. Unge mennesker får med seg endringene i skolen ved at de selv er elever. Ikke minst får de med seg negativ omtale i media, noe som forverra seg under pandemien, mener Bjarnø.
Vi finner Vibeke Bjarnø innerst i en korridor i sjette etasje på OsloMets campus i Pilestredet i Oslo. Det høres at vi nærmer oss riktig kontor. Bjarnø er sjelden lavmælt. Og det er hit er det mange som henvender seg når de vil ha svar på utfordringer med lærerrekruttering, med lærerreformer og lignende.
- Nå har igjen myndighetene endra på kravene og rammene for lærerutdanningene. Politikere ønsker seg fast tracks for folk som ikke har lærerutdanning. Ved OsloMet prøver vi å stå stødig og minne om hvorfor vi fikk en trinndelt lærerutdanning og mer spesialisering, ikke minst femårige integrerte masterløp, sier Bjarnø. Hun legger til:
- Den utviklinga vi har sett av lærerutdanninga har vært faglig fundert og noe det så å si har vært politisk enighet om. Det er investert millioner av offentlige midler på hver lærerutdanningsinstitusjon for å utvikle og implementere de nye lærerutdanningene, og for å bygge opp solide fagmiljøer til å betjene utdanningene.
Er under evaluering
Bjarnø trekker også fram at det nå pågår en nasjonal evaluering av alle grunnskolelærerutdanningene i regi av Nokut. Hun liker svært dårlig at myndighetene før denne evalueringen er gjennomført, har initiert og gjennomført en hurtig forenklingsprosess, for å mjuke opp nasjonale retningslinjer.
- Fakta er at rekrutteringa gikk opp de første årene med de nye femårige grunnskolelærerutdanningene, før pandemien slo inn og lærerne var ute i en lang streik som ikke førte til noe som helst, sier Bjarnø.P
Hun trekker fram at det glemmes litt at det, i hvert fall utenfor storbyene, har vært en nasjonal rekrutteringskrise i mange år.
- Her ved OsloMet har vi nå sett oss nødt til å starte med å bygge opp en kunnskapsbase for å blant annet bruke til å imøtegå de mange ryktene og synsingene om disse flotte solide utdanningene, sier hun.
Ved instituttet Bjarnø leder, har debatten i det siste gått på det de mener er en logisk brist når det på den ene siden kommer tydelig fram i debatten at det blir mer og mer krevende å være lærer, og på den andre siden at myndighetene og mange i det offentlige ordskiftet vil løse dette med å gjøre det lettere å bli lære
