Dét er advarselen i en utredning, som inneholder åtte ulike tiltak til kutt, som ligger på bordet til det nye styret i Forskningsrådet i dag, mandag 16. mai.
I utredningen vises det blant annet til at det er satt et mål om en returandel for den norske deltakelsen på 2,8 prosent. Det beregnes at dette vil kreve 655 millioner kroner årlig i stimuleringsmidler.
«Tiltak som innebærer at stimuleringsmidlene skal holdes på dagens nivå vil innebære at returmålet ikke vil nås, og at Norge dermed ikke utnytter de 25 mrd. kronene som betales i kontingent. Instituttene som deltar i Horisont Europa vil ikke få dekket sine merkostnader og dermed ikke ha økonomi til å delta,» heter det.
De beskriver store konsekvenser for de største forskningsinstituttene:
«For de store instituttene dreier det seg om et tresifret millionbeløp».
De skriver videre at «norske institusjoner vil ikke ha råd til å delta fullt ut i Horisont Europa på norske styrkeområder» og at «instituttsektoren vil tape konkurransekraft og forskere, og ikke være i stand til delta sammen med og/eller å mobilisere privat- og offentlig sektor i samme grad til konkurransene i EU».
Skisserer justering av RES-EU
«De innstrammings- og kutt-tiltakene som fremmes i denne saken vil ha betydelige og langsiktige konsekvenser for norsk forskning, og for svært mange forskningsorganisasjoner og enkeltforsker
