Fagpressenytt

USAs president har sørget for at arbeidet med inkludering og likeverd har slått sprekker i amerikansk næringsliv og akademia. Hvordan påvirkes norske studenter?

I 2023 ble det vedtatt nye krav til kjønnsbalanse i styrene i store og mellomstore aksjeselskaper (AS). Denne artikkelen drøfter i hvilken grad slike krav kan bidra til bedre kjønnsbalanse, ikke bare i styrer, men også i de øvre sjiktene i næringslivet mer generelt. Erfaringer fra kvoteringen i allmennaksjeselskaper (ASA) fra 2006 tyder på at effektene har vært begrensede.

Siden tidlig på 2000-tallet har Norge gått foran internasjonalt i arbeidet med å øke andelen kvinner i styrer gjennom lovpålagt kjønnskvotering.

Løpebølgen skyller over oss, og svette kvinner og menn i dyrt løpeutstyr er blitt fast inventar i bybildet. Men hvorfor er det så populært å løpe i flokk, og er det egentlig plass til alle?

Det finnes mange kompetente kvinner som kan styrke styrerommene i norske selskaper. De må bare letes etter og få en sjanse.

Vidar Singh vokste opp mellom India og Norge, ble headhuntet til reklamebransjen som tenåring og landet etter hvert lederstilling i Geelmuyden Kiese. Nå jobber han for at flere skal se mulighetene som ligger i hvor forskjellige vi er.

Hjemmeværende fedre er et vel så viktig mål som kvinner i lederposisjoner, mener professor emeritus Morten Huse: - Hva om vi avskaffet mammapermisjonen i en tiårsperiode?

Om kjedsomhet på jobb, Matthew McConaughey og behovet for å skifte gir.

Formålet med denne studien er å forstå hva som skjer i styrene i de om lag 8 000 virksomhetene som er berørt av de nye kravene om kjønnsbalanse i styrer som ble innført i 2024. To sentrale spørsmål er om styrerommene blir mer heterogene, og om den erfaringsbaserte kompetansen øker eller svekkes.