Norsk Skogbruk
30.05.2016

Årsmøtet i det nyfusjonerte Glommen Skog SA samlet flere tilhørere enn styreleder kunne huske. Men til tross for et nokså begivenhetsrikt år der Havass og Glommen slo seg sammen, Glommens styre vurderte å melde andelslaget ut av Skogeierforbundet og selskapet gikk på et sviende tap i rettsaken mot WoodNor, uteble de store kontroversene.
Det store oppmøtet skyldes ikke bare at Glommen er blitt en større skogeierforening det siste året. Årsmøteutsendingene fra de ulike områdene fikk godt selskap av vanlige skogeiere som på eget initiativ møtte opp for å følge med på tingenes tilstand i andelslaget. De fikk høre styreleder Egil Magnar Stubs sjøens betraktninger om grunneierrett og hvordan den best kan ivaretas. Grunneiers nes råderett over egen eiendom blir i stor grad oppspist av hensyn og begrensninger fra storsamfunnet, og dette har Glommens folk satt seg fore å gripe tak i. Det var også begrunnelsen for utspillet tidligere i vår, der styret foreslo at alle setninger i vedtektene som knyttet Glommen til Skogeierforbuns det skulle fjernes nå på årsmøtet.
Stubsjøen tok utgangspunkt i hvorfor folk flest reagerer på endringer i omgivelsene. - Vi vil gjerne ta vare på og hegne om det som er nær oss og beskytte det, og vi er skeptiske til endringer. Istedenfor å diskus tere hva vi kan oppnå, blir det å bevare argumentet. Sånn er vi vel alle i utgangss punktet, sa han. Derfor mente han at måten å nå fram på, er å snu opinionens innstilling til skogeierne. Og da må det jobbes på et overordnet plan.
- Jeg tror vi har jobbet for mye med enkelts saker. Et godt eksempel på det er saken om tomtefesteloven. Det var en solid seier i Strasbourg for skogeierne. Men hva var følgs ene? Vi vant egentlig ikke politikerne, og vi vant ikke opinionen. Medieoppslagene gikk på at nå blir skogeierne grådige! Jeg tror vi må tørre å gi slipp på slike enkeltsaker som oppleves viktige her og nå, og heller jobbe med opinionens holdnin
Gå til medietStubsjøen tok utgangspunkt i hvorfor folk flest reagerer på endringer i omgivelsene. - Vi vil gjerne ta vare på og hegne om det som er nær oss og beskytte det, og vi er skeptiske til endringer. Istedenfor å diskus tere hva vi kan oppnå, blir det å bevare argumentet. Sånn er vi vel alle i utgangss punktet, sa han. Derfor mente han at måten å nå fram på, er å snu opinionens innstilling til skogeierne. Og da må det jobbes på et overordnet plan.
- Jeg tror vi har jobbet for mye med enkelts saker. Et godt eksempel på det er saken om tomtefesteloven. Det var en solid seier i Strasbourg for skogeierne. Men hva var følgs ene? Vi vant egentlig ikke politikerne, og vi vant ikke opinionen. Medieoppslagene gikk på at nå blir skogeierne grådige! Jeg tror vi må tørre å gi slipp på slike enkeltsaker som oppleves viktige her og nå, og heller jobbe med opinionens holdnin