Byggfakta
13.06.2017
Det ble en reise 50 år tilbake i tid, men samtidig en reise inn i framtida. Usbekistan, med sine drøyt 30 millioner innbyggere, er ukjent for de fleste nordmenn. Nå bygges landet, og i løpet av de neste 10 årene vil Usbekistan trolig være på nivå med Norge på en rekke områder, ikke minst når det gjelder infrastruktur.
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 fikk FN fem nye medlemsland, nemlig Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan - og verden ble brått minnet om at Sovjetunionen ikke var ett land, men faktisk et multietnisk imperium.
Det å se hvordan et land i økonomisk ruin tar fatt på oppgaven å bygge ut infrastruktur og sikre velferden til sine innbyggere blir en spennende reise, selv om det var med turistvisum i hånda. To ukers studium ga oss et lite innblikk i de enorme framskrittene landet allerede har tatt, et land som svært få vet noe som helst om, unntatt at de har fostret en terrorist som lammet Stockholm tidligere i år og som i desember i fjor fikk ny president etter diktatoren Islam Karimov.
RASK UTVIKLING
Republikken har gjennom felles grenser med de andre sentralasiatiske landene, inkludert krigsherjede Afghanistan, et godt utgangspunkt for å utvikle seg til en regional økonomisk stormakt. Økt eksport av landbruksprodukter, naturgass og industrielle varer, samt økende import, gjør logistikkbransjen stadig viktigere.
De siste årene er det satset 20 milliarder euro bare på modernisering av motorveier og stamveier. Byggebransjen har vokst enormt. De siste sju årene har myndighetene brukt nærmere 20 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på å sette i stand offentlige bygninger og bidra til at næringslivet og industrien får tjenlige lokaler. Det er også satt av betydelige midler til privat boligbygging.
Spesielt i de store byene er det byggekranene som rager høyest. Det viser at utviklingen av byggenæringen fortsatt er økende. Viljen til investeringer i industri, energi, transport og kommunal infrastruktur og boligbygging er stor. I år vil byggeindustrien i Usbekistan omsette for nærmere 50 milliarder kroner. Det er en dobling på fem år.
AVHENGIG AV LANDBRUKET
Usbekisk økonomi baserer seg i vesentlig grad på landbruket. Bomull har i generasjoner vært en viktig inntektskilde for landet.
I flere tusen år var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø. Sjøen deles mellom Kasakhstan og Usbekis
Gå til medietDet å se hvordan et land i økonomisk ruin tar fatt på oppgaven å bygge ut infrastruktur og sikre velferden til sine innbyggere blir en spennende reise, selv om det var med turistvisum i hånda. To ukers studium ga oss et lite innblikk i de enorme framskrittene landet allerede har tatt, et land som svært få vet noe som helst om, unntatt at de har fostret en terrorist som lammet Stockholm tidligere i år og som i desember i fjor fikk ny president etter diktatoren Islam Karimov.
RASK UTVIKLING
Republikken har gjennom felles grenser med de andre sentralasiatiske landene, inkludert krigsherjede Afghanistan, et godt utgangspunkt for å utvikle seg til en regional økonomisk stormakt. Økt eksport av landbruksprodukter, naturgass og industrielle varer, samt økende import, gjør logistikkbransjen stadig viktigere.
De siste årene er det satset 20 milliarder euro bare på modernisering av motorveier og stamveier. Byggebransjen har vokst enormt. De siste sju årene har myndighetene brukt nærmere 20 prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på å sette i stand offentlige bygninger og bidra til at næringslivet og industrien får tjenlige lokaler. Det er også satt av betydelige midler til privat boligbygging.
Spesielt i de store byene er det byggekranene som rager høyest. Det viser at utviklingen av byggenæringen fortsatt er økende. Viljen til investeringer i industri, energi, transport og kommunal infrastruktur og boligbygging er stor. I år vil byggeindustrien i Usbekistan omsette for nærmere 50 milliarder kroner. Det er en dobling på fem år.
AVHENGIG AV LANDBRUKET
Usbekisk økonomi baserer seg i vesentlig grad på landbruket. Bomull har i generasjoner vært en viktig inntektskilde for landet.
I flere tusen år var Aralsjøen verdens fjerde største innsjø. Sjøen deles mellom Kasakhstan og Usbekis
