Arkitektnytt
09.06.2017
Landskapsarkitekt Bjarne Aasen ble i april utnevnt til æresmedlem i NLA, og vi har snakket med jubilanten om et liv, virke og den Fjordbyen han var med på å berede grunnen for.
Historien om landskapsarkitekt Bjarne Aasen henger tett sammen med historien om landskapsarkitekturen som fag de siste 50-60 årene, etter en stillstand etter krigen. Og når Åsen nå er utnevnt til æresmedlem i NLA, er det en anerkjennelse av et uvurderlig bidrag til den reisen faget har foretatt fra en sped og ydmyk start til dagens situasjon med en betydelig innflytelse på utbyggingsprosjekter og kunnskapsproduksjon i Norge.
Trønderen Aasen vokste opp under enkle kår på et småbruk med en far som var snekker med verksted på låven. Han begynte som gartner i 1950 og tok utdannelse som hagearkitekt på Ås i 1963. Sammen med kollegaen Toralf Lønrusten kjøpte han i 1966 firmaet Morten R. Grindaker, tidligere Grindaker & Gabrielsen. De var blant de første i landet som gikk fra å kalle seg hagearkitekter til å kalle seg landskapsarkitekter. Hagearkitektene fikk stadig større oppgaver i løpet av 1960-tallet. Det var særlig utbyggingene av vannkraftverk som dreide faget over til å løse infrastrukturelle oppgaver.
FRA GARTNER TIL LANDSKAPSARKITEKT
- Den første jobben vi fikk var kraftutbygging av Aurlandsdalen i 1965, sier Aasen. - En kjempejobb som varte i 20 år. Det første de sa da vi kom dit på befaring, var: «Det er bra gartnerne er kømmi! » Dét ville ikke vi ha på oss, det var ikke gartnere som trengtes i dette store landskapet. Vi ville heller ikke kalle oss hagearkitekter på et så stort prosjekt. Så da byttet vi yrkestittel, til landskapsarkitekt. Etter hvert kom det flere firmaer som fikk samme type
Gå til medietTrønderen Aasen vokste opp under enkle kår på et småbruk med en far som var snekker med verksted på låven. Han begynte som gartner i 1950 og tok utdannelse som hagearkitekt på Ås i 1963. Sammen med kollegaen Toralf Lønrusten kjøpte han i 1966 firmaet Morten R. Grindaker, tidligere Grindaker & Gabrielsen. De var blant de første i landet som gikk fra å kalle seg hagearkitekter til å kalle seg landskapsarkitekter. Hagearkitektene fikk stadig større oppgaver i løpet av 1960-tallet. Det var særlig utbyggingene av vannkraftverk som dreide faget over til å løse infrastrukturelle oppgaver.
FRA GARTNER TIL LANDSKAPSARKITEKT
- Den første jobben vi fikk var kraftutbygging av Aurlandsdalen i 1965, sier Aasen. - En kjempejobb som varte i 20 år. Det første de sa da vi kom dit på befaring, var: «Det er bra gartnerne er kømmi! » Dét ville ikke vi ha på oss, det var ikke gartnere som trengtes i dette store landskapet. Vi ville heller ikke kalle oss hagearkitekter på et så stort prosjekt. Så da byttet vi yrkestittel, til landskapsarkitekt. Etter hvert kom det flere firmaer som fikk samme type


































































































