Av: Silje Wiken Sandgrind 31.05.2017
Kunnskapsministeren vil at flere minoritetsspråklige barn skal gå i barnehage. Onsdag samlet han ulike aktører fra bydeler og etater og folk fra minoritetsmiljøer for å drøfte hvordan man kan øke andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene.
- Barnehagen er det beste tiltaket vi har for at minoritetsspråklige barn skal få så gode norskkunnskaper som mulig før skolestart. Men det handler ikke bare om språk. Barnehagen gjør også en veldig viktig jobb for å bygge sosial kompetanse, og i forhold til integrering. Barnehagen er viktig for å gi barna felles erfaringer, synliggjøre verdien av fellesskap og verdier. Integreringsperspektivet gjelder ikke bare barna, men også resten av familien. Det å ha barn i barnehagen er også en vei ut til et fellesskap rundt barnehagen, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) da han innledet møtet onsdag.
Lavere barnehagedeltakelse
Ifølge Statistisk Sentralbyrå har andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene økt betydelig de siste årene - fra 6,2 prosent i 2005 til 16,4 prosent i 2016. Men fortsatt er det lavere barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn.
Blant minoritetsspråklige barn mellom ett og fem år gikk i fjor 79,4 prosent i barnehage, mot 93,8 prosent blant øvrige barn. Forskjellen er klart størst blant ettåringene. Der går 42,1 prosent av minoritetsspråklige barn i barnehage, mot 79,1 prosent av øvrige barn.
- Selv om andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage har økt, ønsker vi at enda flere skal kjenne til og se fordelene ved å ha barna i en god barnehage, sa han, og understreket samtidig at barnehagen fortsatt skal være et frivillig tilbud.
Et nestenuniverselt tilbud
Beret Bråten er forsker ved Fafo og har vært ansvarlig for flere rapporter om blant annet gratis kjernetid i barnehage. Hun påpekte i sitt innlegg at barnehagen har utviklet seg til å bli et nestenuni
