Arbeidsmanden
12.05.2016
Da Fozia Abdurahman Hussein kom til Norge for åtte år siden, var hun analfabet. Nå har hun nesten fullført grunnskolen, har fulltidsjobb og egen leilighet. Nøkkelen har vært å skaffe seg gode hjelpere i Steinkjer.
FFor noen uker siden kom Fozia Abdurahman Hussein til Arbeidsmandsforbundets kontor i Steinkjer. Hun hadde byttet jobb, og oppdaget at den nye arbeidsgiveren ikke hadde trukket fagforeningskontingenten. Det skulle de jo!
Fengslet som 17-åring. Hvis vi går åtte år tilbake i tid, var ikke fagforeningskontingent noe Fozia tenkte på. Hun hadde akkurat kommet til Steinkjer, sammen med ektemannen og hans to barn. Bak seg hadde hun en lang reise.
Hun er født og oppvokst i Etiopia. Som 17-åring ble hun fengslet. Da hun slapp ut etter ett år flyktet hun til nabolandet Djibouti.
- Det var ikke trygt for meg i Etiopia. Oromofolket som er mitt, er undertrykt, og jeg kunne ikke bli i landet, forklarer hun.
I Djibouti møtte hun en mann som hun giftet seg med. Sammen gikk ferden videre til Kenya. Der fikk de status som kvoteflyktninger, og fikk beskjed om at de skulle få reise til Norge. Til et sted som het Steinkjer.
Fozia og mannen hennes visste ingenting om Norge da de landet på Gardermoen i august 2008. Ferden gikk rett nordover til Værnes. Der sto flyktningetjenesten og tok imot dem, og de fikk en leilighet med en gang.
- Jeg liker Steinkjer så godt. Det er bare her jeg har bodd i Norge, forteller Fozia i dag.
Nå har hun kjøpt egen leilighet, og sparer til å ta sertifikatet. Men mer om det senere. For reisen her i Norge har også vært lang.
- Jeg kunne hverken lese eller skrive da jeg kom til Norge. Jeg hadde ingen skolegang i Etiopia. Nå mangler jeg to fag på å gjøre ferdig 10. klasse og grunnskolen, forteller hun.
Lærte norsk ved å jobbe. Tre dager etter at Fozia kom til Steinkjer begynte hun på introduksjonsprogram for flyktninger. Der l
Les opprinnelig artikkelFengslet som 17-åring. Hvis vi går åtte år tilbake i tid, var ikke fagforeningskontingent noe Fozia tenkte på. Hun hadde akkurat kommet til Steinkjer, sammen med ektemannen og hans to barn. Bak seg hadde hun en lang reise.
Hun er født og oppvokst i Etiopia. Som 17-åring ble hun fengslet. Da hun slapp ut etter ett år flyktet hun til nabolandet Djibouti.
- Det var ikke trygt for meg i Etiopia. Oromofolket som er mitt, er undertrykt, og jeg kunne ikke bli i landet, forklarer hun.
I Djibouti møtte hun en mann som hun giftet seg med. Sammen gikk ferden videre til Kenya. Der fikk de status som kvoteflyktninger, og fikk beskjed om at de skulle få reise til Norge. Til et sted som het Steinkjer.
Fozia og mannen hennes visste ingenting om Norge da de landet på Gardermoen i august 2008. Ferden gikk rett nordover til Værnes. Der sto flyktningetjenesten og tok imot dem, og de fikk en leilighet med en gang.
- Jeg liker Steinkjer så godt. Det er bare her jeg har bodd i Norge, forteller Fozia i dag.
Nå har hun kjøpt egen leilighet, og sparer til å ta sertifikatet. Men mer om det senere. For reisen her i Norge har også vært lang.
- Jeg kunne hverken lese eller skrive da jeg kom til Norge. Jeg hadde ingen skolegang i Etiopia. Nå mangler jeg to fag på å gjøre ferdig 10. klasse og grunnskolen, forteller hun.
Lærte norsk ved å jobbe. Tre dager etter at Fozia kom til Steinkjer begynte hun på introduksjonsprogram for flyktninger. Der l


































































































