Det er noe utpreget pedagogisk over tittelen jeg har fått til min kommentar til Tilstandsrapporten: Hvilke utfordringer stiller Tilstandsrapporten ossoverfor?
Det er den pedagogiske, men ambisiøse mor som spør guttungen som kommer hjem med karakterboka med noen gode karakterer, noen dårlige - Hvilke utfordringer stiller denne karakterboka degoverfor?
Har vi tidligere hatt en fireårsperiode med så mange og store forventninger tilsektoren?
Med så store endringer, så mange stortingsmeldinger, så mange høringer, seminarer og dialogmøter - for ikke å snakke om stadig økende oppmerksomhet i media, både leserinnlegg og kommentarer i Aftenposten, DN, Morgenbladet og Klassekampen, for ikke å snakke om sektorens nettaviser med Khrono i førsterekke.
Så hvorfor denne store interessen? Selvsagt har det betydning at det går et trettitalls milliarder inn i sektoren. Vi snakker om mer enn 250 000 studenter og 25 000ansatte.
Men utsagnet som står i Tilstandsrapportens innledning legger jo visseføringer:
Høyere utdanning er nøkkelen til økonomisk vekst og konkurranseevne, sosial utvikling og et rikere liv for den enkelte. Det er derfor positivt at sektoren fortsetter å vokse, både målt i innsatsfaktorer som antall studenter, ansatte og økonomi, og resultater som avlagte studiepoeng, kandidater ogpublikasjoner.
Det er jo noe nærmest forførende i ordbruken: Det er kanskje ikke så rart at både institusjoner, ansatte og studenter kan få symptomer på utmattelsessyndrom. Og det er ingen som snakker om bærekraft
