Høgskolen står overfor noen vanskelige valg de neste to årene, og det innebærer nok at temperaturen i kollegiet fortsatt vil værehøy.
I en slik situasjon er det viktig å ha en rektor som kan virke samlende, og som bidrar til å dempe temperaturen, slik at nødvendige prosesser ikke sporer av, og som bidrar til at vedtak får legitimitet også hos et mindretall ikollegiet.
Den største faren, slik jeg ser det, er at usakligheter i det pågående ordskiftet får innpass i saksbehandlingen, noe som vil øke - og ikke dempe - temperaturen. Det er faren for dette som gjør at jeg melder mitt kandidatur til valgstyret etter at nominasjonskomiteen presenterte sittforslag.
For å ta det vanskeligste først. Jeg har ikke professorkompetanse. Det er en ulempe, selv om det verken er krav til det eller førstekompetanse hos oss. Jeg har imidlertid ambisjoner på området og interesse for forskning. Mens jeg jobbet som advokat ble jeg stadig oppfordret til å bytte gebet fra næringslivet til akademia. Jeg skulle ha gjort det langttidligere!
Professorkompetanse er viktig for en vitenskapelig høgskole, men det er ikke alltid slik at den Gud giver embedet, giver Han også forstanden. En professor kan vise seg å være en dårlig leder. Personlige egenskaper og ledererfaring er av den grunn også viktig - særlig i en ekstraordinær situasjon slik vi står overfor nå. Jeg mener disse egenskapene gjør både Heidi Haavardsen og meg til egnede rektorkandidater. Jeg har ledererfaring som tillitsvalgt i et advokatfirma, som partner, som daglig leder og som juridisk direktør i et IT -firma. Leder i et partnerskap minner litt om universitets- og høgskolesektoren, i og med at man der er en leder blantlikemenn.
Den mest presserende saken er struktursaken.Jeg har vært avventende
