Fagpressenytt

På bussholdeplassen møter jeg mammaen til Jens, gutten vi hadde hatt i barnehagen. Han har gått i 1. klasse på skolen i 8 måneder nå, og jeg spør hvordan det går. Usikker sier hun: Neei - " ikke så bra. Jeg kunne se for meg sønnen hennes i barnehagen da han, allerede før han kunne gå, krabbet opp og ned bakker, ut og inn av skogen og undersøkte og fant seg til rette i naturen alene og sammen med venner. Han hadde stadig skrubbsår på nesa etter å ha utforsket omgivelsene på sin måte.

Mammaen forklarer at det er vanskelig å sitte ved pulten i klasserommet så lenge av gangen. I barnehagen var han en glad, nysgjerrig og velfungerende gutt. Nå skaper han uro fordi han ikke passer inn. Det har plutselig blitt noe galt med gutten hennes.

Jeg husker den gangen vi på jobb i barnehagen fikk besøk fra skolen av årets førsteklassinger. Læreren så utover på skolebarna som lekte høyt og lavt, og sa: Det er tydelig at her er det mange som har begynt for tidlig på skolen! Jeg har mange ganger tenkt over det hun sa om at barna hadde begynt på skolen for tidlig. Når det plutselig b