I balladen om Mackie Kniven i Tolvskillingsoperaen som Bertolt Brecht skrev i 1931, sammenlignes maktelitens skinnende verden med de fattiges mørke verden med ordene Noen vandrer om i mørket / Noen vandrer lysets vei / Og man ser kun dem i lyset / Dem i mørket ser man ei. I sagaen om EFTA-dommer Per Christiansen er det motsatt: De ubetydelige og enfoldige står i fokus, mens de mektige, de som er ansvarlige for at den norske regjeringen er satt i forlegenhet, fortsatt holder seg skjult i bakgrunnen.
Den 1. desember 2016 besluttet EFTA-statene - Island, Liechtenstein og Norge - å gjenoppnevne dommer Per Christiansen for en ny, ikke fornybar periode på tre år. Den 13. januar 2017 trakk de samme EFTA-statene beslutningen tilbake og gjenoppnevnte dommer Christiansen for en ny periode på seks år. Men det var først etter betydelig press at EFTA-statene kom til denne konklusjonen. Beslutningen av 1.desember 2016 ble klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan av syv professorer og eksperter på europarett ved tre norske universiteter.
Efta-dommer Per Christiansen. Foto: Privat
ESA ga saken prioritet og anmodet regjeringene i EFTA-statene om å opplyse saken. Appelldomstolen i Liechtenstein ba EFTA-domstolen ta stilling til spørsmålet om den fortsatt ville ha en lovlig sammensetning etter 16. januar 2016, den dagen dommer Christiansens første periode ville utløpe. Det var altså klart at saken uansett ville lande på EFTA-domstolens bord. Også den norske Dommerforeningen kritiserte beslutningen i et åpent brev til den norske regjeringen. Endelig ble saken omtalt i lite flatteren
