Magasinet for fagorganiserte
30.03.2017
Arbeidsmiljøloven er vår mest moderne lov, men må stadig fornyes for å styrke det seriøse arbeidslivet, mener Fellesforbundets Steinar Krogstad.
Arbeidsmiljøloven lider slett ikke under noen førtiårskrise. Den banebrytende loven ble vedtatt 4. februar 1977, og er fortsatt et viktig verktøy både for å verne arbeidere og for å sikre dem innflytelse på jobben.
Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad er ikke i tvil:
- Det er vår mest moderne lov. Spesielt viktig er det at dette er en medvirkningslov. Det betyr at de ansatte har muligheten til både kontroll og innflytelse på sin egen arbeidsplass.
I en tradisjon
Loven kom i stand etter årevis med press fra arbeidstakersiden. LO-kongressen i 1973 hadde friske debatter om behovet for en ny arbeidervernlov. De aller første lovene for å beskytte arbeiderne kom på 1800-tallet, med loven om tilsyn i fabrikker fra 1892 som en viktig milepæl. Her fikk også barn og kvinner noe mer beskyttelse. Deretter kom loven om arbeidervern i 1936, som for sin tid var en framsynt lov med bestemmelser mot usaklig oppsigelse og rett til ferie. Det virkelig store med loven fra 1977 var at den siktet mot å gi arbeiderne mer makt over egen hverdag.
Det skjeve maktforholdet i arbeidsgivernes favør skulle rettes opp - i hvert fall til en viss grad. Arbeidsgiverne mente styringsretten ble truet av dette, og var skeptiske. Men loven ble vedtatt. Siden har den støtt og stadig blitt revidert, og det har ofte vært heftige debatter knytta til dette. Sist det skjedde var i 2015, da Solberg-regjeringen svekket loven blant annet ved å åpne for midlertidige ansettelser. Gater og torg ble fylt opp
Les opprinnelig artikkelFellesforbundets nestleder Steinar Krogstad er ikke i tvil:
- Det er vår mest moderne lov. Spesielt viktig er det at dette er en medvirkningslov. Det betyr at de ansatte har muligheten til både kontroll og innflytelse på sin egen arbeidsplass.
I en tradisjon
Loven kom i stand etter årevis med press fra arbeidstakersiden. LO-kongressen i 1973 hadde friske debatter om behovet for en ny arbeidervernlov. De aller første lovene for å beskytte arbeiderne kom på 1800-tallet, med loven om tilsyn i fabrikker fra 1892 som en viktig milepæl. Her fikk også barn og kvinner noe mer beskyttelse. Deretter kom loven om arbeidervern i 1936, som for sin tid var en framsynt lov med bestemmelser mot usaklig oppsigelse og rett til ferie. Det virkelig store med loven fra 1977 var at den siktet mot å gi arbeiderne mer makt over egen hverdag.
Det skjeve maktforholdet i arbeidsgivernes favør skulle rettes opp - i hvert fall til en viss grad. Arbeidsgiverne mente styringsretten ble truet av dette, og var skeptiske. Men loven ble vedtatt. Siden har den støtt og stadig blitt revidert, og det har ofte vært heftige debatter knytta til dette. Sist det skjedde var i 2015, da Solberg-regjeringen svekket loven blant annet ved å åpne for midlertidige ansettelser. Gater og torg ble fylt opp
