FOTO: Sonja Holterman
Ideer dukket opp, ble forkastet og erstattet av enda villere planer. De ble også forkastet, heldigvis. Jeg ringte en medmor i klassen, en som skulle være lærer sammen med meg disse to timene. Hun er utdannet barnehagelærer og jobber i barnehage. Hun kan barn, men hun hadde ikke tid til å prate og skulle ringe opp igjen. Det gjorde hun ikke fort nok. Jeg ringte igjen, meldte og ringte. Kan vi møtes? Vi må planlegge, forberede og finne ut hvordan vi skal gjøre dette. Legge en plan.
Som sagt, hun kunne barn og syntes ikke 7200 sekunder var så voldsomt. Hun ville gjerne at vi skal forberede oss, men kanskje ikke så voldsomt, ned til det enkelte sekund og ikke så lenge i forveien. Dette sa hun ikke rett ut, men jeg er ikke dum, jeg skjønte. Det hjalp ikke å skjønne, så jeg la en plan på egen hånd.
Jeg noterte og justerte og til slutt så planen slik ut:
Elevene skal skrive en bok. På PC. Noen tegner, noen lager plottet, noen lager karakterene og noen skriver. Ikke bare en bok selvfølgelig. De skal deles inn i tre grupper og hver gruppe skriver en bok. Tegningene må fargelegges, og de må også tegne omslag til bøkene. Når de er ferdige renskriver jeg og så printer vi dem ut og gir elevene hvert sitt eksemplar. Temaene for bøkene skulle være monster.
FOTO: Sonja Holterman
Lærerdagen kom. En onsdag i februar. Jeg pakket veska. La inneskoene nederst, satte mobilen på lydløs og øverst lå planen, skrevet på flere a-4 ark.
Jeg er urolig. Ikke veldig, men litt, sånn som når jeg for en del år siden skulle på skolerevyscenen. Jeg lurte på hvordan de elevene i klassen ville ta imot meg. Ville de like det jeg hadd
