Fagpressenytt

I sommer fungerte vi til tider som et lite pensjonat for vennene til våre døtre. Én av dem lå på arbeidsrommet mitt i en uke. Det var gøy å gå inn der bare for å se på senga hans. Den var mer strøken enn jeg noen gang har fått til i hele mitt liv. Det var ikke en rynke på den. Hotellsenger er ikke så fine. Min dyne og pute ligger stort sett i et mykt middbefengt kaos døgnet rundt. Bortsett fra når jeg har skiftet sengetøy. Da er den helt strøken.



«Har du vært i militæret? » spurte jeg min datters venn. Det var liksom noe profesjonelt stramt og disiplinert over den divanen jeg pleier å kaste ringpermer, bøker og krøllete ark på. Han hadde ikke det. Men han hadde en gang lest en artikkel skrevet av en o