Fagpressenytt

? Fjorårets underskudd spiser driftsmidlene Fengselslederne har vært tilbakeholdne med å gå ut i media. Nå står de sammen om å slå alarm.
I september kom nyheten om at kriminalomsorgen må spare ytterligere 83 millioner kroner innen året er omme. Slik håper etaten å holde underskuddet, eller merforbruket, nede på 100 millioner kroner. Det rammer soningsforhold og arbeidsmiljø.
Det som i statlig sammenheng er «småpenger», får store konsekvenser når de uteblir, ifølge lederne vi har snakket med. De kjenner systemet fra innsiden, etter å ha fulgt med gjennom tiår med reformer, omorganiseringer og politiske værskifter. Nå trekker de i bremsen.
Se svar fra politisk ledelse på side 12. Tilstanden er ikke bærekraftig, konstaterer leder for NFFs enhetslederforening, Eirik Bergstedt.
– Man prøver å bygge merkevare, men realiteten er at hoveddelen av oppdraget får vi ikke til. Man tar kun toppen av utfordringene, sier Bergstedt.
Kriminalomsorg er en liten del av statsbudsjettet, med rundt sju milliarder kroner. Det er betydelig mindre enn for eksempel politiet (31 milliarder kroner), og statlig barnevern (10 milliarder kroner).
– Hvorfor sitter det så langt inne for Stortinget å bevilge en reell opprustning?
– Vi har vært så mye ute i offentligheten at det skal være ganske vanskelig å glemme, sier Bergstedt.
Samfunnet og politisk ledelse må bli tydelig, ikke bare snakke om nye oppgaver, mener han.
– Hva skal utgå? Skal vi drive kun oppbevaring, kan de si det. Innholdsarbeidet er lagt ned, vi driver stort sett med innlåsing.
Anstalter som står alene, blir svært utsatt under det gjeldende budsjettsystemet, mener Bergstedt.
Han peker på de sammenslåtte enhetene, som Agder, Nordland og Innlandet, som mer robuste, bedre i stand til å flytte ressurser dit det trengs.
– For fem år siden styrte vi mot en omorganisering som ble stoppet politisk. Men utfordringen nå er uansett at vi e