Magma
14.10.2026
Før var økonomene en ganske liten gruppe som jobbet i «jerntriangelet» i Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå (SSB) og her, på Blindern.
Men nå jobber de mer fragmentert, og sånn sett er de kanskje mindre mektige.
Ola Innset (40) myser mot vinduet, solen trefer ham midt i ansiktet.
På en annen side er det jo mange flere av dem nå, og på mange flere steder. Så kanskje definerer de samfunnet i enda større grad enn før?
Utenfor Eilert Sundts hus er det fortsatt sommer og fadderuke. Inne har Innset akkurat klart å åle seg inn på en lang benk ved et av kantinebordene uten å søle kafe fra det fulle pappkruset han har i hånden.
Det er i dette bygget han jobber, på samfunnsvitenskapelig fakultet ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Han er halvveis i en toårig forskerstilling, som skal resultere i en bok om økonomifagets rolle i Norge fra 1800-tallet og frem til i dag. Han skriver om samfunnsøkonomene; sivil- og bedriftsøkonomene tilhører en annen fagtradisjon, påpeker han, selv om grensene ikke lenger er like tydelige.
Siste del av boka blir muligens et slags argument om at handelshøyskoletenkningen har fått en større innvirkning, også på samfunnsøkonomien. Uten at jeg helt har fått 100 prosent taket på forholdet mellom de to retningene ennå, det jobber jeg med nå.
Bokprosjektet er initiert av Statsøkonomisk Forening. Planlagt publisering er i 2027, 150 år etter at den første professorstolen i statsøkonomi ble opprettet i Kristiania.
Foreningen selv fylte 140 år i 2023. Bildene fra feiringen viser en påfallende stor ansamling av menn med høy gjennomsnittsalder.
Økonomer er ikke så opptatt av historie før de selv er i ferd med å bli en del av den.
Innset smiler, kaller seg selv «særingen» som var tidlig ute med å gå gamledager i sømmene. I 2019 mottok han Joseph Dorfman-prisen fra History of Economics Society for doktorgradsavhandlingen sin om den transnasjonale utviklingen av tidlig nyliberalisme mellom 192047. Som postdoktor ved Handelshøyskolen BI forsket han på børsnoterte selskaper som er delvis statseide.
Jeg skriver om økonomifagets historie frem til i dag, selv om jeg jo egentlig ikke kan forstå nåtiden før om en stund. Men jeg har tenkt litt på det, og kanskje skjønner vi egentlig bedre tiden vi står i. Den ser vi jo faktisk, i stedet for å forsøke å pusle sammen noe av kilder, sekundærlitteratur og alle mulige beretninger i etterkant.
Et kontroversielt utsagn for en historiker? He he, men jeg er åpen for det. Jeg har jo opplevd finanskrisen i 2008. Rundt da var det ekstremt mye kritikk av økonomifaget uten at særlig mye egentlig endret seg. Men kanskje er endringen at økonomifaget har fått svekket autoritet. Og det er ikke nødvendigvis dårlig, kanskje var autoriteten blitt altfor høy. Kanskje er faget blitt mer mangfoldig og ydmykt med årene. Jeg vet ikke. Kanskje.
Nøytral forsker med politisk engasjement
Innset er historiker og forsker. Han er også romanforfatter, musiker og politisk engasjert. Han er varame
Gå til medietOla Innset (40) myser mot vinduet, solen trefer ham midt i ansiktet.
På en annen side er det jo mange flere av dem nå, og på mange flere steder. Så kanskje definerer de samfunnet i enda større grad enn før?
Utenfor Eilert Sundts hus er det fortsatt sommer og fadderuke. Inne har Innset akkurat klart å åle seg inn på en lang benk ved et av kantinebordene uten å søle kafe fra det fulle pappkruset han har i hånden.
Det er i dette bygget han jobber, på samfunnsvitenskapelig fakultet ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Han er halvveis i en toårig forskerstilling, som skal resultere i en bok om økonomifagets rolle i Norge fra 1800-tallet og frem til i dag. Han skriver om samfunnsøkonomene; sivil- og bedriftsøkonomene tilhører en annen fagtradisjon, påpeker han, selv om grensene ikke lenger er like tydelige.
Siste del av boka blir muligens et slags argument om at handelshøyskoletenkningen har fått en større innvirkning, også på samfunnsøkonomien. Uten at jeg helt har fått 100 prosent taket på forholdet mellom de to retningene ennå, det jobber jeg med nå.
Bokprosjektet er initiert av Statsøkonomisk Forening. Planlagt publisering er i 2027, 150 år etter at den første professorstolen i statsøkonomi ble opprettet i Kristiania.
Foreningen selv fylte 140 år i 2023. Bildene fra feiringen viser en påfallende stor ansamling av menn med høy gjennomsnittsalder.
Økonomer er ikke så opptatt av historie før de selv er i ferd med å bli en del av den.
Innset smiler, kaller seg selv «særingen» som var tidlig ute med å gå gamledager i sømmene. I 2019 mottok han Joseph Dorfman-prisen fra History of Economics Society for doktorgradsavhandlingen sin om den transnasjonale utviklingen av tidlig nyliberalisme mellom 192047. Som postdoktor ved Handelshøyskolen BI forsket han på børsnoterte selskaper som er delvis statseide.
Jeg skriver om økonomifagets historie frem til i dag, selv om jeg jo egentlig ikke kan forstå nåtiden før om en stund. Men jeg har tenkt litt på det, og kanskje skjønner vi egentlig bedre tiden vi står i. Den ser vi jo faktisk, i stedet for å forsøke å pusle sammen noe av kilder, sekundærlitteratur og alle mulige beretninger i etterkant.
Et kontroversielt utsagn for en historiker? He he, men jeg er åpen for det. Jeg har jo opplevd finanskrisen i 2008. Rundt da var det ekstremt mye kritikk av økonomifaget uten at særlig mye egentlig endret seg. Men kanskje er endringen at økonomifaget har fått svekket autoritet. Og det er ikke nødvendigvis dårlig, kanskje var autoriteten blitt altfor høy. Kanskje er faget blitt mer mangfoldig og ydmykt med årene. Jeg vet ikke. Kanskje.
Nøytral forsker med politisk engasjement
Innset er historiker og forsker. Han er også romanforfatter, musiker og politisk engasjert. Han er varame


































































































