Fagpressenytt

De bygger og rehabiliterer kaserner, bringer varer og utstyr, de bygger fartøyene og garanterer at panservognene ruller som de skal. De sørger for mat til soldatene i messer over hele landet.
Fellesforbundets medlemmer gjør både synlige og mer usynlige jobber som er brikker i det store puslespillet som til sammen utgjør landets forsvar og beredskap. I juni i år inngikk samtlige partier på Stortinget et forlik om langtidsplan for forsvaret fram til 2036.
ØKT PENGEBRUK
Det innebærer at Norge skal bruke 1.854 milliarder kroner på tolv år.
Nye fregatter og ubåter skal kjøpes inn, landet skal få bedre luftvern, det skal opprettes en Finnmarksbrigade.
Samtidig skal bygningsmassen oppdateres med mer moderne kaserner og baser. Flere ungdommer skal kalles inn til førstegangstjeneste og forsvaret skal øve mer.
Norge bruker mer penger på både forsvar og sivil beredskap enn før.
Veldig mye mer. Hvis vi holder støtten til Ukraina utenfor, utgjør budsjettet for forsvaret i år 112 milliarder kroner. Det er en økning på 50 milliarder siden 2021. Det er nettopp krigen i Ukraina som har satt fart i opprustningen og satsingen på forsvar.
Når den krigen en dag er over, vil vår store nabo i øst igjen kunne styrke seg militært i våre nærområder, skriver regjeringen. Den svært ustabile situasjonen i Midtøsten og et USA som under Donald Trumps ledelse ikke framstår som en alliert man kan stole på – alt dette gjør at samtlige partier på Stortinget velsigner økt pengebruk.
AVGJØRENDE UNDERLEVERANDØRER
Rundt en tredel av de som jobber i forsvaret er sivile. Men det hadde heller ikke gått rundt uten underleverandører, svært mange av dem fra Fellesforbundets rekker.
I en fabrikkhall i Kilsund ved Arendal lager de kretskortene som får ele