Bondebladet
17.09.2026
Bonde Kjell Antonsen i Beiarn krever 130 000 kroner tilbake fra Statskog, med renters rente, etter å ha betalt avgift for tilleggsjord i 40 år.
Utfallet kan få stor betydning for avgiftsreglene og allmenningsrettighetene i Nordland og Troms.
TILLEGGSJORD
Bonden Kjell Antonsen fra Beiarn har gjennom sin juridiske konsulent Ole Jacob Helmen fremmet et tilbakebetalingskrav mot Statskog. Antonsen har siden 1. januar 1985 betalt årlige avgifter for en parsell på 68 dekar med tilleggsjord i Beiarn Vest statsallmenning.
Kravet lyder på 130 000 kroner, pluss fem prosent rente regnet fra 1985. Helmen mener Statskog ikke hadde rett til å kreve betaling for selve utvisningen av tilleggsjorda. Etter gjeldende seterforskrift skal tilleggsjord gis uten vederlag til beiterettshavere, bortsett fra eventuell erstatning for tapt skogproduksjon.
Saken bygger på en tilsvarende konflikt fra Engerdal som Bondebladet omtalte i 2011. Der erkjente Statskog å ha brukt for høye verdier ved beregning av tapt skogproduksjon. Det før
Gå til medietTILLEGGSJORD
Bonden Kjell Antonsen fra Beiarn har gjennom sin juridiske konsulent Ole Jacob Helmen fremmet et tilbakebetalingskrav mot Statskog. Antonsen har siden 1. januar 1985 betalt årlige avgifter for en parsell på 68 dekar med tilleggsjord i Beiarn Vest statsallmenning.
Kravet lyder på 130 000 kroner, pluss fem prosent rente regnet fra 1985. Helmen mener Statskog ikke hadde rett til å kreve betaling for selve utvisningen av tilleggsjorda. Etter gjeldende seterforskrift skal tilleggsjord gis uten vederlag til beiterettshavere, bortsett fra eventuell erstatning for tapt skogproduksjon.
Saken bygger på en tilsvarende konflikt fra Engerdal som Bondebladet omtalte i 2011. Der erkjente Statskog å ha brukt for høye verdier ved beregning av tapt skogproduksjon. Det før
