NFF-magasinet
15.09.2026
Hvordan klarte innsatte i Norges mest moderne fengsel å overta kontrollen i nesten tre timer? Fengselsbetjentene peker på overdreven bruk av vikarer. Innsatte raserte fengselet:
Kjøkkenet er rasert, mat og skapdører ligger slengt. Vaskerommet er ødelagt med vann og vaskemidler utover gulvet. To store vinduer ut mot sikkerhetsgjerdene er knust. Slik ser det ut på boenheten i andre etasje i Mandal avdeling kvelden 13. juli. De innsatte er omsider fjernet, etter to timer og tre kvarters herjing.
Da jeg fikk meldingen på sambandet, forsto jeg at det var mer alvorlig enn vanlig, forteller fengselsbetjent «Knut».
Han ønsker ikke å stå fram verken med navn eller bilde. Den 13. juli var Knut og et knippe fast ansatte på jobb. Men de bemannet poster som krever faglærte fengselsbetjenter, inkludert enheten med særlig høy sikkerhet (SHS). Bare én fengselsbetjent hadde ansvar for bygg 4, men da opprøret brøt ut, var vedkommende ute på framstilling med en innsatt. De som var igjen for å ivareta rundt 80 innsatte i dette bygget, var alle vikarer.
Måtte vente
Siden Knut bemannet SHS-enheten, kunne han ikke umiddelbart rykke ut til bygg 4, som ligger på motsatt side av gårdsplassen. Så snart han fikk klarsignal til å forlate SHS, i seg selv et brudd på sikkerhetsrutinen, løp han over plassen for å komme vikarene til unnsetning. Der hadde opprøret nå utspilt seg i flere minutter. Fra vaktrommet, hadde vikarene mistet innsynet på boenheten. De innsatte hadde klint opp papir på sin side av vinduene. Siden boenheten er bygd 90 grader ut fra vaktrommet, kunne betjentene likevel se inn via et yttervindu.
De er i ferd med å knuse vinduer. Det er mye bevegelse og lyden av ødelegging. Du får litt puls da, det føles litt som at tida stopper opp, forteller Knut.
Det var et ekstra stressmoment med så mange vikarer. Knut tvilte på at de hadde trent på masseaksjoner.
Jeg var ikke redd, men kjente på nervøsiteten i rommet. Spes
Les opprinnelig artikkel Da jeg fikk meldingen på sambandet, forsto jeg at det var mer alvorlig enn vanlig, forteller fengselsbetjent «Knut».
Han ønsker ikke å stå fram verken med navn eller bilde. Den 13. juli var Knut og et knippe fast ansatte på jobb. Men de bemannet poster som krever faglærte fengselsbetjenter, inkludert enheten med særlig høy sikkerhet (SHS). Bare én fengselsbetjent hadde ansvar for bygg 4, men da opprøret brøt ut, var vedkommende ute på framstilling med en innsatt. De som var igjen for å ivareta rundt 80 innsatte i dette bygget, var alle vikarer.
Måtte vente
Siden Knut bemannet SHS-enheten, kunne han ikke umiddelbart rykke ut til bygg 4, som ligger på motsatt side av gårdsplassen. Så snart han fikk klarsignal til å forlate SHS, i seg selv et brudd på sikkerhetsrutinen, løp han over plassen for å komme vikarene til unnsetning. Der hadde opprøret nå utspilt seg i flere minutter. Fra vaktrommet, hadde vikarene mistet innsynet på boenheten. De innsatte hadde klint opp papir på sin side av vinduene. Siden boenheten er bygd 90 grader ut fra vaktrommet, kunne betjentene likevel se inn via et yttervindu.
De er i ferd med å knuse vinduer. Det er mye bevegelse og lyden av ødelegging. Du får litt puls da, det føles litt som at tida stopper opp, forteller Knut.
Det var et ekstra stressmoment med så mange vikarer. Knut tvilte på at de hadde trent på masseaksjoner.
Jeg var ikke redd, men kjente på nervøsiteten i rommet. Spes
