Norsk Landbruk
10.09.2026
DANMARK: Fra å ha gjødslet etter optimal plantevekst, skal nå danske bønder gjødsle etter en kvote på hvor mye nitrogen de kan tape til vann. Det skjer ikke uten bråk.
Det er klart mange av de endringene som kommer utfordrer det som har vært sett på som god agronomi. Planteprodusenter vil bli tvunget til å endre på hva de dyrker, hvordan de gjødsler og hvor de dyrker ulike vekster.
Dette er de ikke vant til, sier Kenneth Hansen på videolink fra København.
En ny gjødselforskrift i Danmark gjør at det koker blant landets planteprodusenter. For mens vi i Norge nå jobber med å innføre en forskrift som regulerer hvor mye fosfor det er tillatt å bruke, er danskene i ferd med å innføre en ny forskrift som snur opp/ned på hvordan de kan gjødsle med nitrogen. Kenneth Hansen jobber i Seges Innovasjon (tilsvarer norske Nibio), primært med nitrogenrådgivning opp mot danske bønder. En tjeneste man skulle tro det var stor etterspørsel etter i disse dager, for danskene leker ikke nitrogenforskrift.
Fram til nå har vi hatt en forskrift som bestemmer hvor mye nitrogen det er tillatt å bruke på hvert enkelt jordtype til hver enkelt vekst. Alle vekster fikk det vi har kalt en nitrogen-kvote som bøndene skulle holde seg innafor, bestemt ut fra gårdbrukernes valg av vekster, forklarer Hansen.
Denne forskriften har vært på plass i flere tiår, og UTFORDRENDE: Kenneth Hansen har vært i Seges i ett år, men har jobba med nitrogenreguleringer i en årrekke. Han mener det nye regelverket vil utfordre det som tradisjonelt har vært sett på som god agronomi. ble oppdatert med et krav om det danskene kaller etteravgrøder, eller fangvekster, i 2017. Da fikk de et krav om at et gitt prosent av arealet skulle ha fangvekster, med ganske rigide bestemmelser for når på høsten de ulike fangvekstene skulle sås.
Målet med det var å minske mengden næringsstoffer som tapes fra dansk landbruk og til kystvannet, da fangvekster reduserer nitrogenavrenningen med 45 prosent, ifølge danske forsøk. Kystvannet rundt Danmark, og spesielt i de grunne fjordene, har vært preget av algeoppblomstring, som igjen gir det danskene kaller for «iltsvind», oksygenmangel i vannet. I 2024 ble imidlertid «Aftale om et Grønt Danmark» vedtatt. Dette er en avtale mellom regjeringen,
Landbrug & Fødevarer (tilsvarer Bondelaget), dansk industri, danske kommuner og Danmarks Naturfredningsforening, og innebærer en omfattende omlegging av arealbruken i
Gå til medietDette er de ikke vant til, sier Kenneth Hansen på videolink fra København.
En ny gjødselforskrift i Danmark gjør at det koker blant landets planteprodusenter. For mens vi i Norge nå jobber med å innføre en forskrift som regulerer hvor mye fosfor det er tillatt å bruke, er danskene i ferd med å innføre en ny forskrift som snur opp/ned på hvordan de kan gjødsle med nitrogen. Kenneth Hansen jobber i Seges Innovasjon (tilsvarer norske Nibio), primært med nitrogenrådgivning opp mot danske bønder. En tjeneste man skulle tro det var stor etterspørsel etter i disse dager, for danskene leker ikke nitrogenforskrift.
Fram til nå har vi hatt en forskrift som bestemmer hvor mye nitrogen det er tillatt å bruke på hvert enkelt jordtype til hver enkelt vekst. Alle vekster fikk det vi har kalt en nitrogen-kvote som bøndene skulle holde seg innafor, bestemt ut fra gårdbrukernes valg av vekster, forklarer Hansen.
Denne forskriften har vært på plass i flere tiår, og UTFORDRENDE: Kenneth Hansen har vært i Seges i ett år, men har jobba med nitrogenreguleringer i en årrekke. Han mener det nye regelverket vil utfordre det som tradisjonelt har vært sett på som god agronomi. ble oppdatert med et krav om det danskene kaller etteravgrøder, eller fangvekster, i 2017. Da fikk de et krav om at et gitt prosent av arealet skulle ha fangvekster, med ganske rigide bestemmelser for når på høsten de ulike fangvekstene skulle sås.
Målet med det var å minske mengden næringsstoffer som tapes fra dansk landbruk og til kystvannet, da fangvekster reduserer nitrogenavrenningen med 45 prosent, ifølge danske forsøk. Kystvannet rundt Danmark, og spesielt i de grunne fjordene, har vært preget av algeoppblomstring, som igjen gir det danskene kaller for «iltsvind», oksygenmangel i vannet. I 2024 ble imidlertid «Aftale om et Grønt Danmark» vedtatt. Dette er en avtale mellom regjeringen,
Landbrug & Fødevarer (tilsvarer Bondelaget), dansk industri, danske kommuner og Danmarks Naturfredningsforening, og innebærer en omfattende omlegging av arealbruken i
