Forskerforum
02.01.2017
Undervisning bør være meritterende, og humaniora kan ta sin egenverdi for gitt: Det er store forventninger til stortingsmeldingene kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snart presenterer.
Alle humanister kan ikke forske i grupper, mener Mathilde Skoie.
MATHILDE SKOIE professor og instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo - Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?
- Et eget punkt for humaniora i langtidsplanen for forskning, med føringer for Forskningsrådets satsninger. Å gi enkeltforskere mulighet er også viktig, alle kan ikke jobbe i grupper med ekstern finansiering.
- Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?
- Nå har heldigvis ministeren sagt at vi er ferdige med det, og at meldingen heller skal svare på hva vi gjør med humaniora. Da slipper jeg vel å svare på det?
- Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?
- Det må bli to: at kvalitet er mer enn tall, og at det er forskjell på profesjonsstudier og andre studier. Mange kommer til ikke-profesjonsstudiene uten å ville ta en grad, men melder seg likevel på et program for å få plass på emner. Hva gjør vi med disse studentene?
- Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri? - Vi må tenke at forskernes kanskje viktigste formidlingsarena og samfunnsbidrag er undervisningen, og se forskning og undervisning som en enhet der det går an.
- Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?
- Være konkret og komme med føringer som griper inn i andre prosesser, som neste langtidsplan for forskning, utviklingsavtalene med institusjonene, budsjettmodellen og indikatorsystemet.
Petter Aaslestad er sikker på at statsråden ikk
Gå til medietMATHILDE SKOIE professor og instituttleder ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo - Hva er den aller viktigste saken humaniorameldingen bør inneholde?
- Et eget punkt for humaniora i langtidsplanen for forskning, med føringer for Forskningsrådets satsninger. Å gi enkeltforskere mulighet er også viktig, alle kan ikke jobbe i grupper med ekstern finansiering.
- Hvorfor må humaniora stadig forsvare sin egenverdi?
- Nå har heldigvis ministeren sagt at vi er ferdige med det, og at meldingen heller skal svare på hva vi gjør med humaniora. Da slipper jeg vel å svare på det?
- Hva er den viktigste saken kvalitetsmeldingen bør ta opp?
- Det må bli to: at kvalitet er mer enn tall, og at det er forskjell på profesjonsstudier og andre studier. Mange kommer til ikke-profesjonsstudiene uten å ville ta en grad, men melder seg likevel på et program for å få plass på emner. Hva gjør vi med disse studentene?
- Hvordan få slutt på tankegangen om undervisningsplikt, i motsetning til forskningsfri? - Vi må tenke at forskernes kanskje viktigste formidlingsarena og samfunnsbidrag er undervisningen, og se forskning og undervisning som en enhet der det går an.
- Hva bør Røe Isaksen gjøre for at meldingene ikke skal havne i skuffen?
- Være konkret og komme med føringer som griper inn i andre prosesser, som neste langtidsplan for forskning, utviklingsavtalene med institusjonene, budsjettmodellen og indikatorsystemet.
Petter Aaslestad er sikker på at statsråden ikk
