Fagpressenytt

Regelverket krever at PTSD som hovedregel må kunne knyttes til én konkret hendelse eller ulykke. Det er problematisk, forklarer LO-advokat Hilde Anghus.
Hun har bistått flere ansatte i kriminalomsorgen som har måttet kjempe for å få posttraumatisk stresslidelse (PTSD) godkjent som en yrkesskade.
Hun mener mange saker havner i en krevende gråsone.
– Svært mange i kriminalomsorgen har vært utsatt for vold, trusler og andre alvorlige hendelser gjennom et langt arbeidsliv. Man kommer ikke unna at den totale belastningen da blir veldig stor, sier hun.
Manglende dokumentasjon
For mange handler utfordringen ikke bare om å leve med diagnosen, men også om å dokumentere hvordan den oppsto.
– Dokumentasjon er helt avgjørende. Dette kan være alt fra det første legebesøket, psykologhjelp eller bare det at kollegaer kan se at funksjonsevnen din er svekket, på grunn av hendelsen man har stått i, forklarer hun.
I flere av sakene Anghus der har bistått, har hun sett at ansatte venter lenge med å oppsøke hjelp. Når de først gjør det, kan viktig informasjon om forløpet mangle.
– Mange tenker at det skal gå over, og at de skal klare det selv. Derfor går de kanskje ikke til legen med det samme. Jeg tror også det kan handle om en kultur der man vil stå i det, være sterk, sier hun.
Hun opplever derfor at for mange, så er ikke kampen over selv om de har fått stilt en PTDS-diagnose.
– Etter å ha blitt utsatt for alvorlige hendelser, opplever mange at de ikke blir trodd, og så må de kjempe for å få det anerkjent som en skade som de har blitt påført på jobb. Det er klart at det er en tilleggsbelastning, at det er vondt, sier hun.
Et rigid system
Når det kommer til yrkesskadeerstatningen mener Anghus