Bedre Skole
29.05.2026
De siste årene har politikere i flere deler av landet tatt initiativ til anonym vurdering i skolen, motivert av et ønske om likere og mer rettferdig vurderingspraksis innad og på tvers av skoler.
Felles for initiativene er at de impliserer at det finnes skjevheter i læreres karaktersetting, det som i dagligtale gjerne omtales som «trynefaktor». Initiativene reiser spørsmål om hvordan en mer felles vurderingspraksis best kan utvikles, og om hva som utgjør god vurdering.
Det norske vurderingssystemet er kjennetegnet av at bortimot 80 prosent av elevenes vitnemål består av standpunktkarakterer satt av faglærere, og av at vi har forskriftsfestede prinsipper for underveisvurdering.
Norske lærere er altså både dommere og trenere, og må derfor sjonglere mellom summativ og formativ vurdering (Sandvik mfl., 2026). Lærere, som alle mennesker, kan ha ubevisste skjevheter som påvirker karaktersettingen (Alne mfl., 2025), men det er vanskelig å påvise slike bias i vurderinger av enkeltprøver (Lynnebakken mfl., 2024). Vi vet imidlertid at det ikke alltid er samsvar mellom ulike sensorer, og at samsvaret er minst i sensureringen av eksamener i norsk (Björnsson & Skar, 2021). Mye tyder likevel på at standpunktkarakterene lærerne setter, er gode predikatorer for hvordan elevene gjør det videre i utdanningsløpet (Dæhlen, 2108; Hovdehaugen mfl., 2013; Skar & Hopfenbeck, 2021).
Erfaringer med anonym vurdering en undersøkelse Denne artikkelen baserer seg på en undersøkelse av elevers og læreres erfaringer med anonym vurdering.
Undersøkelsen vår er gjort i forbindelse med et forsøk i Oslo kommune.
Oslos bystyre vedtok 28. august 2024 deler av et forslag fra Ungdommens bystyre fra 2023 om å innføre «anonyme skriftlige vurderinger i Osloskolen for å bekjempe forskjellsbehandling» (Ungdommens bystyremøte 2023, s. 3). Elevinitiativet førte dermed til at kommunen besluttet at en felles heldagsprøve i norsk hovedmål på tiende trinn og vg3 skulle vurderes anonymt i november 2025. Dette ble på de fleste skolene løst ved at elevenes tekster ble anonymisert og vurdert av en annen faglærer ved samme skole. Vi har intervjuet 15 lærere og 15 elever på vg3 som deltok i dette forsøket. Intervjuene var individuelle og semistrukturerte, og de ble gjennomført kort tid etter at elevene fikk tilbakemeldinger på heldagsprøven. Vi rekrutterte deltakere fra sju ulike videregående skoler i Oslo som til sammen representerer stor variasjon i inntakssnitt, studieprogram og beliggenhet, og vi la vekt på å intervjue lærere med ulik yrkeserfaring og elever på ulike faglige nivåer. Som en del av en større studie av vurderingskvalitet og vurderingsdiskurser (Brataas, Schei & Aarre, 2026) gjorde vi en refleksiv tematisk analyse1 (Braun & Clarke, 2021) der vi identifiserte temaer som fanget opp hvordan elevene og lærerne erfarte forsøket med anonym vurdering av felles heldagsprøver i norsk.2
Politisk og uklar styring av praksis Et hovedfunn i materialet vårt er at de 15 lærerne, med tre unntak, er negative til forsøket med anonym vurdering, mens elevene er mer delt og egne elever, der de måtte ta stilling til om de skulle gjøre «gratisarbeid» for å sikre best mulig oppfølging av egne elever: Tapte muligheter for formativ vurdering Slik vi tolker intervjudataene våre, handler imidlertid lærernes hovedinnvending mot anonym vurdering om at de frarøves muligheten til å gi formativ vurdering til egne elever, til å være i dialog med elevene om deres utvikling og til å bygge videre på informasjonen om elevenes læring i den videre undervisningen: i sitt syn på anonymitet. (Sju av dem er positive, seks negative og to mer nøytrale.) Mange av lærerne vi har intervjuet, kommuniserer tydelig at forsøket med anonym vurdering oppleves som et uttrykk for mistillit til lærerprofesjonen og som politisk styring på detaljnivå. De legger vekt på at formålet med forsøket har vært uklart kommunisert, og at prosessen har gitt lite rom for medvirkning og dermed tilsidesatt deres profesjonelle autonomi. Samtidig opplever lærerne at det ble gitt få føringer fra kommunalt hold: De vage rammene for forsøket førte ifølge lærerne til at forsøket ble ulikt organisert på tvers av skoler, og at mye tid gikk med til administrering av selve anonymiseringen. For eksempel la noen skoler til rette (i form av tid eller økonomisk kompensasjon) for at lærerne skulle kunne lese egne elevers besvarelser i tillegg til de anonymiserte besvarelsene, mens andre skoler ikke gjorde en slik tilrettelegging. Resultatet ble at lærerne ved de sistnevnte skolene havnet i en lojalitetskonflikt mellom skolens føringer Som sitatet indikerer, setter forsøket lærerne i en situasjon som skaper mange negative emosjoner. En lærer sier eksempelvis: «Jeg f
Gå til medietDet norske vurderingssystemet er kjennetegnet av at bortimot 80 prosent av elevenes vitnemål består av standpunktkarakterer satt av faglærere, og av at vi har forskriftsfestede prinsipper for underveisvurdering.
Norske lærere er altså både dommere og trenere, og må derfor sjonglere mellom summativ og formativ vurdering (Sandvik mfl., 2026). Lærere, som alle mennesker, kan ha ubevisste skjevheter som påvirker karaktersettingen (Alne mfl., 2025), men det er vanskelig å påvise slike bias i vurderinger av enkeltprøver (Lynnebakken mfl., 2024). Vi vet imidlertid at det ikke alltid er samsvar mellom ulike sensorer, og at samsvaret er minst i sensureringen av eksamener i norsk (Björnsson & Skar, 2021). Mye tyder likevel på at standpunktkarakterene lærerne setter, er gode predikatorer for hvordan elevene gjør det videre i utdanningsløpet (Dæhlen, 2108; Hovdehaugen mfl., 2013; Skar & Hopfenbeck, 2021).
Erfaringer med anonym vurdering en undersøkelse Denne artikkelen baserer seg på en undersøkelse av elevers og læreres erfaringer med anonym vurdering.
Undersøkelsen vår er gjort i forbindelse med et forsøk i Oslo kommune.
Oslos bystyre vedtok 28. august 2024 deler av et forslag fra Ungdommens bystyre fra 2023 om å innføre «anonyme skriftlige vurderinger i Osloskolen for å bekjempe forskjellsbehandling» (Ungdommens bystyremøte 2023, s. 3). Elevinitiativet førte dermed til at kommunen besluttet at en felles heldagsprøve i norsk hovedmål på tiende trinn og vg3 skulle vurderes anonymt i november 2025. Dette ble på de fleste skolene løst ved at elevenes tekster ble anonymisert og vurdert av en annen faglærer ved samme skole. Vi har intervjuet 15 lærere og 15 elever på vg3 som deltok i dette forsøket. Intervjuene var individuelle og semistrukturerte, og de ble gjennomført kort tid etter at elevene fikk tilbakemeldinger på heldagsprøven. Vi rekrutterte deltakere fra sju ulike videregående skoler i Oslo som til sammen representerer stor variasjon i inntakssnitt, studieprogram og beliggenhet, og vi la vekt på å intervjue lærere med ulik yrkeserfaring og elever på ulike faglige nivåer. Som en del av en større studie av vurderingskvalitet og vurderingsdiskurser (Brataas, Schei & Aarre, 2026) gjorde vi en refleksiv tematisk analyse1 (Braun & Clarke, 2021) der vi identifiserte temaer som fanget opp hvordan elevene og lærerne erfarte forsøket med anonym vurdering av felles heldagsprøver i norsk.2
Politisk og uklar styring av praksis Et hovedfunn i materialet vårt er at de 15 lærerne, med tre unntak, er negative til forsøket med anonym vurdering, mens elevene er mer delt og egne elever, der de måtte ta stilling til om de skulle gjøre «gratisarbeid» for å sikre best mulig oppfølging av egne elever: Tapte muligheter for formativ vurdering Slik vi tolker intervjudataene våre, handler imidlertid lærernes hovedinnvending mot anonym vurdering om at de frarøves muligheten til å gi formativ vurdering til egne elever, til å være i dialog med elevene om deres utvikling og til å bygge videre på informasjonen om elevenes læring i den videre undervisningen: i sitt syn på anonymitet. (Sju av dem er positive, seks negative og to mer nøytrale.) Mange av lærerne vi har intervjuet, kommuniserer tydelig at forsøket med anonym vurdering oppleves som et uttrykk for mistillit til lærerprofesjonen og som politisk styring på detaljnivå. De legger vekt på at formålet med forsøket har vært uklart kommunisert, og at prosessen har gitt lite rom for medvirkning og dermed tilsidesatt deres profesjonelle autonomi. Samtidig opplever lærerne at det ble gitt få føringer fra kommunalt hold: De vage rammene for forsøket førte ifølge lærerne til at forsøket ble ulikt organisert på tvers av skoler, og at mye tid gikk med til administrering av selve anonymiseringen. For eksempel la noen skoler til rette (i form av tid eller økonomisk kompensasjon) for at lærerne skulle kunne lese egne elevers besvarelser i tillegg til de anonymiserte besvarelsene, mens andre skoler ikke gjorde en slik tilrettelegging. Resultatet ble at lærerne ved de sistnevnte skolene havnet i en lojalitetskonflikt mellom skolens føringer Som sitatet indikerer, setter forsøket lærerne i en situasjon som skaper mange negative emosjoner. En lærer sier eksempelvis: «Jeg f
