Fagpressenytt

Dette er særlig viktig med hensyn til det økende språklige mangfoldet i norske klasserom (Røyneland mfl., 2018). Samtidig opplever mange lærere at det kan være vanskelig å finne ut hvordan de kan legge til rette for en slik tilnærming i klasserommet (Myklevold, 2022). Her deler vi et undervisningsopplegg vi har prøvd ut med elever i videregående skole. Undervisningsmetoden er inspirert av flerspråklighets-didaktikken (Daryai-Hansen & Drachmann, 2024) og kan bidra til videreutvikling av elevenes språklige bevissthet og skape engasjement og språkglede.
Språkfestivalen Høsten 2025 ble Språkfestivalen gjennomført for tredje gang. Språkfestivalen er en hel uke med arrangementer, foredrag og bokbad, der Høgskolen i Østfold (HiØ) og Fremmedspråksenteret1
sammen med andre aktører feirer språk i alle sine fasetter. I anledning den europeiske språkdagen, 25. september, skulle arrangørene også tilby et program for elever fra videregående skole, der elevene i løpet av dagen skulle få mulighet til å delta i ulike språkrelaterte aktiviteter. Dermed ble vi, en gruppe språkdidaktikere fra Institutt for språk, litteratur og kultur ved HiØ, bedt om å utvikle et opplegg som skulle sette søkelys på flerspråklighet, spre språkglede og helst bruke metoden Learning-by-teaching (Duran, 2017).
Denne metoden går ut på at man lærer ved å undervise andre. Bestillingen inneholdt dermed også målet om å bevisstgjøre elevene på god språkundervisning, og at deres flerspråklighet er en ressurs.
Dagen var strukturert slik at opplegget ble gjennomført tre ganger for totalt 240 elever i grupper på 20–30 i tre parallelle klasserom. Elevene gikk på studieforberedende programmer ved en stor videregående skole på Østlandet.
Oppdraget stilte oss overfor flere utfordringer: 1) Programmet la opp til at vi fikk litt under én time til rådighet med hver gruppe for å gjennomføre opplegget, 2) Learning-by-teaching er en metode som kan være svært effektiv i noen undervisningskontekster, men elevene må i beste fall først læres opp til å undervise, hvis metoden skal fungere, og 3) vi hadde ingen informasjon om elevenes språklige repertoar, det vil si fremmedspråk lært i skolen, andrespråk eller ulike førstespråk. Det ble dermed utfordrende å planlegge konkrete språklige aktiviteter.
Etter grundig overveielse kom vi frem til at vi gjennom opplegget ville illustrere tre sentrale elementer i god språkundervisning for elevene: engasjerende oppgaver, aktivering og bevisstgjøring av forkunnskaper og tydelige læringsmål. Dette skulle vi oppnå ved hjelp av noen aktiviteter der elevene kunne bruke egne språkkunnskaper og samtidig synliggjøre disse.
Vi utviklet et Learning-by-teaching-opplegg som fokuserte på både flerspråklighet, språkglede og språklig bevissthet. Eleven som «språkdetektiv» Etter en kort innføring i sentrale elementer i språkundervisning tok vi utgangspunkt i en humoristisk, flerspråklig tekst utarbeidet av flerspråklighetsforskerne Anna Schröder Sura og Michael Candelier (2015, se figur 1a, 1b og 1c).
Elevene fikk utdelt denne teksten i grupper og ble bedt om å være «språkdetektiver» og bruke alle forkunnskapene sine om språk, sjangre og verden for å knekke koden og finne poenget i teksten. Når minst én gruppe hadde kommet i mål, ba vi elevene dele svaret og forklare hvordan de hadde gått frem, det vil si hvilke strategier de hadde brukt til å finne løsningen – en første bevisstgjøringsfase. Deretter ble gruppene bedt om å lage lignende oppgaver til medelever. Tekstene de skulle bruke som utgangspunkt, var forenklete versjoner av kjente eventyr og fabler (se figur 2a og 2b). De fikk velge fritt hvilke to språk de skulle inkludere utover norsk og engelsk. Hele opplegget var skjermfritt, s�