Traktor
23.10.2025
Har traktoren blitt ei datamaskin på fire hjul? Vel, sikkert nok en overdrivelse, men uansett er den moderne, konvensjonelle traktoren stappfull av høyteknologi. Hva har egentlig skjedd innen vi kom så langt? Traktor tar deg med på ei tidsreise som starter femti år tilbake i tid.
Har du stålkontroll på traktormerkenes tech-betegnelser? AutoTrac, Autoclutch, AutoPowr, PowerZero, CommandCenter eller CommandPro? Det er det nesten ingen som har, lista over merkenes egne navn på systemer og funksjoner har blitt uendelig lang med årene. At traktorenes motorer og transmisjoner kommuniserer med hverandre omtrent 500 ganger hvert sekund, er det vel heller ikke så mange som skjenker en tanke.
Om vi skal følge milepælene innen elektronikk og IT i traktoruniverset, må vi skille mellom tradisjonell elektromekanikk, elektrohydraulikk og elektronikk.
Et 40 år gammelt hurtiggirskift, betjent med en knapp, fungerer fint uten en elektronisk hjerne. Elektrisitet handler om energi, elektronikk handler først og fremst om signaler. Og signaler kan inneholde mye informasjon, som igjen skal omsettes til nye signaler. Kombinerer vi alt sammen, kalles det gjerne for mekatronikk.
Det vil føre for langt å gi en oversikt over utviklingen innen elektronikk etter 2. verdenskrig, annet enn at den har vært formidabel. Elektronisk regnekraft ble miniatyrisert på en helt ny måte, og tok mindre og mindre fysisk plass. For ikke å snakke om at alt ble billigere. Vi løfter fram milepælene fra traktorens verden, men det fører for langt å ramse opp alt som ble lansert i fra alle merkene, i etterkant av de som var tidligst ute.
Ladestyring og diagnoser
La oss gå tilbake til midt i 1970-årene. Elektronikk var langt på vei fraværende i traktorer, men strømforbruket i traktorene økte stadig. Om noe skal nevnes fra denne tiden, må det bli elektroniske kretser i likeretteren på dynamoen. Dette var en dyd av nødvendiget for å styre ladinga av batteriene på en korrekt måte. Isolerte førerhytter med stadig mer komfort ga blant annet muligheten for å installere bilradio eller bilstereoanlegg, som i så fall ble det eneste elektroniske innslaget i førerhytta.
Her kan vi nevne at da importøren av John Deere introduserte OPU-hytter på modell 2130 i 1975, så kunne bilstereo leveres ferdigmontert etter tilvalg. John Deere var riktignok ikke alene om dette. Ikke utypisk ble nye innslag av elektronikk introdusert tidligst på de aller største og dyreste traktorene, med andre ord produkter som ikke ble tatt inn til Norge. Vi skal nevne to eksempler fra USA, begge så dagens lys i 1977. Da John Deere introduserte den rammestyrte 8000-serien fulgte det med et elektronisk overvåkings- og diagnosesystem. I tilsvarende traktorstørrelse kom International med sin digre 86-serie, som også fikk det samme som John Deere, men i tillegg ble det innført digital instrumentering, kanskje for første gang på en traktor. I de påfølgende 7-8 årene ble det helt vanlig at disse præriekjempene ble utstyrt med diverse elektroniske støttefunksjoner, blant annet antispinn og powershift-kontroll.
Ny hydraulikkregulering
Da Harry Ferguson fant opp sin berømte trepunkt-hydraulikk, så ble automatikken aktivert som følge av reint fysiske bevegelser, med mekaniske overføringer til en hydraulikkventil. Flere tiår seinere fant deler av traktorindustrien et potensial i å bruke induktive kraftmålere montert i opplagringen på trekkstengene, med signaloverføring til en boks med logiske kretser. Lynraske beregninger i boksen utløste bestemte reguleringssignaler, som aktiverte en rask, fleksibel og mer nøyaktig styring av redskapene. Slike systemer fikk fellesbetegnelsen EHR; elektronisk hydraulikkregulering. Mange vil naturlig nok tenke på Autotronic fra Massey Ferguson, men hvem var egentlig først ute?
I et intervju med avisa Nationen i 1985 kunne regiondirektør Dieter Fuss hos Xaver Fendt & Co.
Gå til medietOm vi skal følge milepælene innen elektronikk og IT i traktoruniverset, må vi skille mellom tradisjonell elektromekanikk, elektrohydraulikk og elektronikk.
Et 40 år gammelt hurtiggirskift, betjent med en knapp, fungerer fint uten en elektronisk hjerne. Elektrisitet handler om energi, elektronikk handler først og fremst om signaler. Og signaler kan inneholde mye informasjon, som igjen skal omsettes til nye signaler. Kombinerer vi alt sammen, kalles det gjerne for mekatronikk.
Det vil føre for langt å gi en oversikt over utviklingen innen elektronikk etter 2. verdenskrig, annet enn at den har vært formidabel. Elektronisk regnekraft ble miniatyrisert på en helt ny måte, og tok mindre og mindre fysisk plass. For ikke å snakke om at alt ble billigere. Vi løfter fram milepælene fra traktorens verden, men det fører for langt å ramse opp alt som ble lansert i fra alle merkene, i etterkant av de som var tidligst ute.
Ladestyring og diagnoser
La oss gå tilbake til midt i 1970-årene. Elektronikk var langt på vei fraværende i traktorer, men strømforbruket i traktorene økte stadig. Om noe skal nevnes fra denne tiden, må det bli elektroniske kretser i likeretteren på dynamoen. Dette var en dyd av nødvendiget for å styre ladinga av batteriene på en korrekt måte. Isolerte førerhytter med stadig mer komfort ga blant annet muligheten for å installere bilradio eller bilstereoanlegg, som i så fall ble det eneste elektroniske innslaget i førerhytta.
Her kan vi nevne at da importøren av John Deere introduserte OPU-hytter på modell 2130 i 1975, så kunne bilstereo leveres ferdigmontert etter tilvalg. John Deere var riktignok ikke alene om dette. Ikke utypisk ble nye innslag av elektronikk introdusert tidligst på de aller største og dyreste traktorene, med andre ord produkter som ikke ble tatt inn til Norge. Vi skal nevne to eksempler fra USA, begge så dagens lys i 1977. Da John Deere introduserte den rammestyrte 8000-serien fulgte det med et elektronisk overvåkings- og diagnosesystem. I tilsvarende traktorstørrelse kom International med sin digre 86-serie, som også fikk det samme som John Deere, men i tillegg ble det innført digital instrumentering, kanskje for første gang på en traktor. I de påfølgende 7-8 årene ble det helt vanlig at disse præriekjempene ble utstyrt med diverse elektroniske støttefunksjoner, blant annet antispinn og powershift-kontroll.
Ny hydraulikkregulering
Da Harry Ferguson fant opp sin berømte trepunkt-hydraulikk, så ble automatikken aktivert som følge av reint fysiske bevegelser, med mekaniske overføringer til en hydraulikkventil. Flere tiår seinere fant deler av traktorindustrien et potensial i å bruke induktive kraftmålere montert i opplagringen på trekkstengene, med signaloverføring til en boks med logiske kretser. Lynraske beregninger i boksen utløste bestemte reguleringssignaler, som aktiverte en rask, fleksibel og mer nøyaktig styring av redskapene. Slike systemer fikk fellesbetegnelsen EHR; elektronisk hydraulikkregulering. Mange vil naturlig nok tenke på Autotronic fra Massey Ferguson, men hvem var egentlig først ute?
I et intervju med avisa Nationen i 1985 kunne regiondirektør Dieter Fuss hos Xaver Fendt & Co.


































































































