Magma
15.10.2025
I årevis har bedrifter smykket seg med merkelapper som grønn, klimanøytral og ansvarlig. Fra 2026 blir flere av disse påstandene direkte forbudt i EU.
Bilprodusenter som er «verdens mest bærekraftige». Melk med et klimaavtrykk som er «netto null». Flyselskap som er «mest miljøvennlig i Europa» eller hvor du kan «fly ansvarlig». Klesprodusenter som selger klær laget av «bærekraftige materialer» og merket som conscious - ekstra bevisste. Høres det kjent ut?
De siste årene har vi druknet i markedsføring som oppfordrer oss til å ta mer bærekraftige valg. Det skal være produkter som belaster miljøet mindre og tar bedre hensyn til mennesker.
Grønnvasking betyr å fremstille et produkt, en tjeneste eller et selskap som mer bærekraftig enn det faktisk er. Det kan være bevisst og strategisk gjort for å tiltrekke seg kunder, men like ofte handler det om at kunnskapen om regelverk og begrepsbruk er for svak (se faktaboks).
Begrepet ble først omtalt i norske medier i 2007 og er siden nevnt rundt 100 ganger i året, ifølge tall fra Retriever. Så skjedde det noe i 2019, da mediedekningen seksdoblet seg, og den fortsatte å øke markant frem til en topp med 1650 saker i 2023. I 2024 var tallet på rundt 1200.
Å få bukt med grønnvaskingen, eller villedende miljøpåstander som vi kan kalle det, har lenge vært et prioritert område både i EU og hos norske forbrukermyndigheter.
EU svartelister grønnvasking
EU har lenge hatt regler mot villledende markedsføring. Direktivet om urimelig handelspraksis fra 2005 - tatt inn i norsk markedsføringslov - forbyr påstander som ikke kan dokumenteres, også når de handler om miljø.
Likevel har grensene vært uklare. Ord som klimanøytral, miljøvennlig og grønn har blitt brukt så bredt at de i praksis har mistet mening for forbrukere.
Derfor strammer EU nå inn. Unionen har de siste årene lagt frem en rekke omfattende lovpakker med regler for bærekraftig finans, sirkulærøkonomi og bærekraftra
Gå til medietDe siste årene har vi druknet i markedsføring som oppfordrer oss til å ta mer bærekraftige valg. Det skal være produkter som belaster miljøet mindre og tar bedre hensyn til mennesker.
Grønnvasking betyr å fremstille et produkt, en tjeneste eller et selskap som mer bærekraftig enn det faktisk er. Det kan være bevisst og strategisk gjort for å tiltrekke seg kunder, men like ofte handler det om at kunnskapen om regelverk og begrepsbruk er for svak (se faktaboks).
Begrepet ble først omtalt i norske medier i 2007 og er siden nevnt rundt 100 ganger i året, ifølge tall fra Retriever. Så skjedde det noe i 2019, da mediedekningen seksdoblet seg, og den fortsatte å øke markant frem til en topp med 1650 saker i 2023. I 2024 var tallet på rundt 1200.
Å få bukt med grønnvaskingen, eller villedende miljøpåstander som vi kan kalle det, har lenge vært et prioritert område både i EU og hos norske forbrukermyndigheter.
EU svartelister grønnvasking
EU har lenge hatt regler mot villledende markedsføring. Direktivet om urimelig handelspraksis fra 2005 - tatt inn i norsk markedsføringslov - forbyr påstander som ikke kan dokumenteres, også når de handler om miljø.
Likevel har grensene vært uklare. Ord som klimanøytral, miljøvennlig og grønn har blitt brukt så bredt at de i praksis har mistet mening for forbrukere.
Derfor strammer EU nå inn. Unionen har de siste årene lagt frem en rekke omfattende lovpakker med regler for bærekraftig finans, sirkulærøkonomi og bærekraftra
